Kronikk

To fluer i en smekk

La ungdom uten jobb renske kysten vår for plast.

Hanna Rapp

Ikke alle forstår at forsøplingen også skjer rett utenfor husene deres, langs norskekysten, skriver kronikkforfatteren.

Vi lever i en verden der rike, middelaldrende menn er livredde for engasjerte 16-åringer. Kloden brenner, og de rikeste holder fyrstikkene.

Hvalen som strandet på Sotra i 2017 hadde 30 plastposer i magen, enkelte norske måker er utrydningstruet, og innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet.

Vi mennesker får i oss mikroplast tilsvarende et helt kredittkort i uken, 50 kredittkort i året, ifølge Verdens naturfond (WWF).

Flere viker utenfor Bergen ser ut som en søppeldynge.

Forurensningen av havet er et av våre store miljøproblemer, og plast i havet er blitt en internasjonal snakkis. De fleste har sett bildene fra de store søppeløyene i Stillehavet, men ikke alle forstår at forsøplingen også skjer rett utenfor husveggen, langs hele norskekysten.

Flere viker utenfor Bergen ser ut som en søppeldynge. Lag på lag med flasker, plastposer, ketsjupflasker, Kvikklunsj-papir, gamle sko og ørepinner.

Ikke alle forstår at forsøplingen også skjer rett utenfor husene deres, langs norskekysten.

Det er så lett å tenke at det er forgjeves å prøve å fjerne all plasten. Når jeg er ute og rydder, kan plasten føles uendelig, som om den aldri tar slutt. Det føles håpløst å bry seg.

Men når solen er på vei ned, jeg løfter hodet og tar et skritt tilbake og ser den store forskjellen jeg og de andre har gjort. Et lite fjell av søppelsekker er fylt, og jeg kjenner en fantastisk seiersfølelse når noen roper ut det totale antallet sekker vi har ryddet.

Det er i slike øyeblikk jeg forstår hvorfor dette er så viktig.

Søppelplukking langs kysten

Slik kan det se ut når norskekysten ryddes for plast.

Foto: Hannah Rapp

Hva er løsningen? I dag finnes det ingen konkret løsning på hvordan vi skal klare å fjerne all plast fra havene våre.

Jeg bryr meg om klima og havet vårt, og vil komme med et forslag. Mange ungdommer er opptatt av forsøpling, og mange er uten jobb. I fjor sommer var det bare nærmere 40 prosent av norsk ungdommer som hadde sommerjobb. Særlig dem som er under 18 år, sliter med å finne seg arbeid.

Disse to problemene kan skape en bevegelse i Norge.

I alle kommuner bør det ansettes ungdommer i en sommerjobb, der oppgavene er å rydde lokale strender. Det behøver strengt tatt ikke være begrenset til sommeren heller.

Det vil være en god ordning for å lufte oss unge. Vi får jo konstant høre hvor forferdelig det er at vi sitter inne og stirrer på en skjerm.

Jeg gleder meg til plastryddingen fordi jeg vet hvor hyggelig det kan være, med god mat og godt selskap. En slik ordning ville blitt en stor suksess for både klima og ungdom.

Kloden brenner, og de rikeste holder fyrstikkene.

Jeg vet hva du tenker nå. Hvem skal betale for dette? Det bør være en del av budsjettet til kommunene hvert år, og de burde få penger til akkurat dette formålet.

Se for deg hvor mange engasjerte ungdommer de hadde klart å samle om de fikk vite at de tjente 100 kroner for hver sekk de fylte. Lignende ryddeordninger er allerede prøvd ut av ungdommer i Møre og Romsdal. Det er på tide å la det bli en landsomfattende ordning.

Om en kommune fikk tildelt 50.000 kroner, hadde det blitt 500 sekker med plastsøppel.

Om dette ble gjort i hver eneste kommune i Norge i 2020, vil vi kunne fjerne 445.000 søppelsekker på én sommer. Innen seks år ville vi ha rensket bort over 2,6 millioner søppelsekker plast fra norske hav og strender.

Vi lever i en verden der rike, middelaldrende menn er livredde for engasjerte 16 åringer.

Fortell din kommunepolitikere at dette er noe du vil delta på, eller fortell om en idé du tror kan fungere enda bedre.

Det er på tide å sette i gang ordninger som fungerer, og som faktisk gjør en stor forskjell.

Vi må stå sammen, og vi må kreve at noe blir gjort.