NRK Meny
Normal

Ja til ytringsfrihet – så lenge vi er enige

Ytringsfrihetsbarometeret avdekker at mange i Norge har et mer restriktivt syn på ytringsfriheten enn det de selv kanskje liker å tro.

Ytringsfrihet

Det er stor oppslutning rundt ytringsfrihet i Norge. Likevel svarer 1 av 4 at personer med ytterliggående meninger ikke bør få utgi bøker for å uttrykke sitt syn.

Foto: Laurent Hamels / Laurent Hamels / PhotoAlto
Audun Fladmoe byline
Rådgiver, politikk og samfunn, TNS Gallup. Prosjektleder Ytringsfrihetsbarometeret 2013
Roar Hind byline
Avdelingsleder, politikk og samfunn, TNS Gallup. Prosjektmedarbeider Ytringsfrihetsbarometeret 2013

Artikkelen er flere år gammel.

TNS Gallup har på oppdrag fra Fritt Ord gjennomført «Ytringsfrihetsbarometeret», den første systematiske undersøkelsen om befolkningens holdninger til og opplevelse av ytringsfrihet i Norge. Undersøkelsen inneholder dels spørsmål som måler holdninger til ytringsfrihet generelt og dels spørsmål som måler ulike temaområder mer spesifikt, som religion, arbeidsliv, politikk og media.

Resultatene fra undersøkelsen illustrerer mange paradokser knyttet til befolkningens syn på ytringsfrihet.

Er nordmenns holdninger inkonsekvente?

Undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om ytringsfrihet som prinsipp i Norge, men at aksepten er langt lavere for at ytterliggående grupper skal bruke denne. 74 prosent er enige i at «det er viktig å ivareta ytringsfriheten, selv om mange ytringer oppleves som krenkende». 14 prosent er uenige, mens 10 prosent svarer «verken eller».

Dette kan virke som et paradoks: Vi må ha rett til å ytre oss krenkende, men denne retten bør ikke gjelde for alle.

Audun Fladmoe og Roar Hind, TNS Gallup

På den annen side er bare om lag 1 av 3 enige i at religiøse ekstremister eller personer med fordommer mot ulike etniske grupper bør få holde offentlige møter / demonstrasjoner. Enda færre, 1 av 5, mener at personer som ønsker å avsette regjeringen med makt, bør ha rett til å gi uttrykk for dette. 1 av 4 svarer at personer med ytterliggående meninger ikke bør få utgi bøker for å uttrykke sitt syn.

Dette kan virke som et paradoks: Vi må ha rett til å ytre oss krenkende, men denne retten bør ikke gjelde for alle. Paradokset illustrerer det som gjerne kalles sosial ønskbarhet (social desirability) i spørreundersøkelser. «Ytringsfrihet» oppfattes nok av mange som et positivt ladet honnørord, og de aller fleste vil derfor svare at de støtter denne. Spørsmålene om spesifikke gruppers rett til å holde offentlige møter ble stilt før det generelle spørsmålet om ytringsfrihet, og dermed har ikke svarene på disse blitt påvirket av dette «honnørordet».

Det kan derfor virke som at nordmenn har et mer restriktivt syn på ytringsfrihet enn det de selv kanskje liker å tro.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Oppleves ytringsfriheten i Norge som reell?

Befolkningen opplever at ytringsfriheten i Norge er reell. 8 av 10 svarer at alle kan uttrykke sine meninger helt fritt i Norge, og 7 av 10 mener det er stor takhøyde for avvikende meninger, både i landet som helhet og i deres sosiale nærmiljø.

1 av 4 svarer at personer med ytterliggående meninger ikke bør få utgi bøker for å uttrykke sitt syn.

Audun Fladmoe og Roar Hind, TNS Gallup

Samtidig mener om lag halvparten at de ikke kan ytre seg om hva de vil uten å bli stemplet eller fordømt av storsamfunnet, og et betydelig mindretall, 1 av 3, mener at kvinner og minoriteter ofte trakasseres når de ytrer seg offentlig. Denne siste påstanden støttes oftest av kvinner, unge og de mest samfunnsengasjerte. Med andre ord: Dersom konsekvensene er for store for den enkelte eller en gruppe slik at man trekker seg tilbake, vil ytringsfriheten i praksis være begrenset, selv om den formelt sett ikke er det.

Bør ytringsfriheten være absolutt?

Et klart flertall av befolkningen mener at ytringsfriheten bør kunne begrenses. 76 prosent mener at å fremsette «uriktige påstander om enkeltpersoner eller grupper bør kunne straffes», mens 81 prosent mener at «utlevering av personers privatliv bør kunne straffes». Videre sier 73 prosent seg enige i at «personer med ytterliggående meninger bør kunne overvåkes», og halvparten mener at politiske partier som ønsker å avskaffe demokratiet, bør forbys.

Ytringsfrihetens grenser gjelder dessuten ikke bare for enkeltpersoner, men også for mediene. 85 prosent mener at «medier bør kunne straffes hvis de videreformidler uriktige påstander om enkeltpersoner eller grupper».

Et klart flertall av befolkningen mener at ytringsfriheten bør kunne begrenses.

Audun Fladmoe og Roar Hind, TNS Gallup

De siste årene har det vært mye debatt om trakassering på internett. SVT sendte for en tid tilbake en dokumentar hvor en svensk jente fikk flere tusen trakasserende kommentarer på Facebook etter at hun stilte spørsmål til Hennes & Mauritz om hvorfor de selger t-skjorter med bilde av rapperen Tupac Shakur, som hadde blitt dømt for sexovergrep.

Hadde det vært opp til den norske befolkningen, burde slik trakassering møtes med konsekvenser. Hele 9 av 10 mener at «personer som trakasserer på internett bør kunne straffes».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Mer forskning og debatt!

Ytringsfrihetsbarometeret gir et overordnet innblikk i befolkningens holdninger til en rekke områder knyttet til ytringsfrihet, og bør således kunne være til inspirasjon for videre forskning på de ulike temaområdene og bidra til en bredere og mer nyansert samfunnsdebatt.

Hvor går grensen mellom kritiske, men sosialt akseptable ytringer og nedsettende, uakseptable ytringer?

Audun Fladmoe og Roar Hind, TNS Gallup

Hvor går grensen mellom kritiske, men sosialt akseptable ytringer og nedsettende, uakseptable ytringer? Og hvor skal grensen settes for ytterliggående gruppers rett til å ytre seg? Hvilke krenkelser oppleves av ulike grupper som straffbare? Er det forskjell på krenkelser av individer, grupper, religioner og myndigheter? Hvor går grensen for trakassering på internett – og hvordan skal straffeforfølgelse eventuelt praktiseres? Under hvilke betingelser bør mediene kunne straffes?