Bak godt lukkede dører sitter forhandlerne som kaller seg «The Really Good Friends of Services», eller De virkelig gode vennene av tjenesteyting. Målet deres er å lande en avtale som liberaliserer handelen med tjenester på tvers av landegrensene: «Trade in Services Agreement», populært kalt TISA. Med USA og EU som tunge aktører, forhandles det på vegne av rundt 50 land, som står for rundt 70 prosent av den internasjonale handelen med tjenester.
Dermed er prosessen med å liberalisere internasjonal tjenestehandel i full gang igjen, etter initiativ fra storkonsern i USA. Det forrige forsøket, den såkalte GATS-avtalen som ble forhandla innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO), ble stoppa av en allianse av u-land.
Hemmelig er effektivt
Det strenge hemmeligholdet rundt TISA-forhandlingen, må ses på bakgrunn av erfaringene fra WTO. Der ble det "for mange kokker og for mye søl". For mye debatt, og for mange forbehold, som altså førte til full stopp. Norge vinglet også i disse forhandlingene, det vil si ombestemte seg litt underveis: Da det etter hvert kom fram at Bondevik-regjeringa hadde stilt krav om at 38 u-land måtte åpne grensene for konkurranse fra norske selskaper, ble det debatt. Under WTO-toppmøtet i Hong Kong i 2005, trakk daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre alle krav om fri markedsadgang for tjenester til verdens minst utviklede land (MUL-land). Slik kan åpenhet og debatt påvirke beslutningene i et demokrati. Slik bør vel strengt tatt et demokrati fungere.
Men hemmelighold er nok mer effektivt med tanke på å få rydda vei for friest mulig handel med tjenester over landegrensene. Klarer forhandlerne i fred og ro å komme fram til en avtaletekst de kan stå sammen om, er mulighetene størst for å lose avtalen igjennom i de enkelte landene. Dersom forhandlere fra 50 land kan slå i bordet med et utkast alle er enige om, utgjør det et kraftig argument i ethvert parlament. Dermed kan «De virkelig gode vennene av tjenesteyting» kanskje unngå å bli sinket av lange debatter og unngå at avtalen svekkes av diverse innvendinger i parlamentene rundt omkring.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter.
Åpner for spekulasjoner og påstander
Debatten om TISA-avtalen er i gang, det strenge hemmeligholdet til tross. Det skyldes lekkasjer og antakelser. WikiLeaks gikk ut med den delen av avtaleutkastet som omhandler finans- og økonomitjenester. Der kan vi lese at deler av avtalen skal holdes hemmelig også i fem år etter at avtalen er trådt i kraft. Dagbladet la ut teksten 19. juni i fjor, med en kommentar fra jusprofessor Jane Kelsey ved Universitetet i Auckland, New Zealand: "Dette er i strid med åpenheten man har kjempet for i WTO, som i flere år har publisert dokumenter knyttet til ulike forhandlinger på nettet. Hemmelighold under forhandlinger for en bindende handelsavtale er udemokratisk og innbyr til dårlig informerte og partiske beslutninger" sa jusprofessoren.
Ryktene sier at TISA bygger på GATS-teksten, den som ble forkasta i WTO. For å tegne et bilde av avtalen, kobles den gamle GATS-teksten med lekkasjene. På den ene siden er det bra at det finnes bein å koke en offentlig debatt på. På den annen side vet vi jo ikke om det tegnes et riktig bilde.
Her hjemme har Utenriksdepartementet lagt ut "det norske åpningstilbudet" i TISA-forhandlingene på nettsidene sine. Det gir noe informasjon. Samtidig er det løsrevet informasjon vi ikke kjenner premissene for. Vi diskuterer noe vi ikke helt vet hva er. Og døra er vidåpen for påstander og spekulasjoner og stengt for en opplyst demokratisk debatt. Vil den være stengt helt fram til regjeringa presenterer et ferdigforhandla utkast, som kanskje 50 land har underskrevet? I så fall, må Stortinget si ja eller nei til avtalen? Kan den påvirkes? Vil det bli tid til en grundig offentlig debatt? Av det opplyste slaget?
Himmel eller helvete?
I dag utlegges TISA som både «økt velferd for alle globalt»og «kapitalens diktatur». Et par smakebiter: Team Tisa er TISA-forhandlingenes mest begeistra heia-lag, og ledes av selskapene Walmart, Citigroup, IBM, og flere større finansselskaper. Slik vurderer Team Tisa det: "En robust TISA-avtale vil gagne alle selskaper som driver tjenestehandel, samt produsentene, bønder og forbrukere som er avhengige av disse tjenestene. Den vil genere økonomisk vekst og økt sysselsetting i USA og globalt."
På den andre sida, finner vi for eksempel den slovenske filosofen og forfatteren Slavoj Zizek, kjent som kulturkritiker. Zizek sier i Le Monde Diplomatique at TISA blir en slags juridisk ryggrad for en omstrukturering av verdensmarkedet på de store multinasjonale selskapenes premisser. Dermed vil demokratiet undergraves. Ifølge Zizek, vil TISA for eksempel «pålegge restriktive rammer for offentlige tjenester, både mot å utvikle nye og å verne mot eksisterende».
«Med basis i Stortinget»
Som det står på regjeringas informasjonsside om TISA: «I vårt politiske system ivaretas hensynet til demokratiet først og fremst ved at forhandlingene av internasjonale avtaler foregår i regi av regjeringen med basis i Stortinget.» Det skulle vel bare mangle. De rødgrønne partiene kan hevde at de hadde «basis i Stortinget» for å sette i gang forhandlingene, fordi de hadde flertall. Men har utenriksminister Børge Brende og Høyre-regjeringa skaffet seg «basis» i Stortinget? Er for eksempel Europautvalget på Stortinget orientert eller konsultert? Har regjeringa invitert Stortinget til å legge denne «basisen», til å trekke noen retningslinjer for forhandlingene? Intet tyder på det.
Hemmelighetskremmeriet hindrer en opplyst offentlig debatt om TISA i Norge. Stortinget kan bli tatt på senga med et fait accompli. Spørsmålet er om Stortinget vil kreve åpenhet. Tør de det? Tør de annet?
