Tilbudet til stammere er for dårlig!

Rundt 40.000 nordmenn har taleflytproblemer, men ved god hjelp tidlig kan stammingen reduseres veldig eller forsvinne. Da trenger vi flere stammelogopeder, ikke færre.

Kongens tale

I filmen «Kongens tale» spiller Colin Firth kong Georg VI av Storbritannia som sliter med stamming, og får hjelp. I denne kronikken beskriver Bjørn Erik Sættem en norsk virkelighet anno 2013 der hjelp til mennesker som sliter med talen mister samfunnsprioritet.

bjorn erik sættem byline
Styreleder i Norsk Interesseforening for Stamme
Kronikkvignett Ytring

Kommuner uten logopedtilbud. Kommuner som ikke henviser videre til en logoped i en annen kommune eller til en privatpraktiserende logoped. Dette er altfor ofte hverdagen til bekymrede foreldre til barn som stammer. Bosted kan avgjøre om familien får hjelp eller ikke. Slik skal det ikke være!

Norsk Interesseforening for Stamme (NIFS) har lenge vært bekymret for logopedtilbudet til barn, unge og voksne i kommunene. Tilbakemelding fra mange medlemmer er at det er vanskelig å få tak i logoped, og at veldig mange kommuner ikke kan skaffe logoped når det er behov for dette. NIFS har de siste årene arbeidet for å bedre denne situasjonen, men resultatene har latt vente på seg.

LES OGSÅ: Oscar (19) fikk hjelp mot stamming

Må ha «flaks» med hjemkommunen

Som styreleder i NIFS er jeg jevnlig i kontakt med frustrerte foreldre. Historien om en 16 år gammel gutt med taleflytvanske som bor i en kommune uten logoped, illustrerer en aktuell problemstilling: Denne gutten ble «behandlet» og gitt råd av en spesialpedagog i kommunen. Men verken gutten eller hans foreldre stolte på disse rådene. Hva gjør så denne kommunen? Ingenting! Gutten blir ikke henvist verken til logoped i en nabokommune, et kompetansesenter eller en privatpraktiserende logoped. Dette er dessverre langt fra et enkeltstående tilfelle: En annen familie fortalte at de måtte vente i to år på at barnet deres fikk hjelp av en logoped med erfaring med stamming!

Verken gutten eller hans foreldre stolte på disse rådene. Hva gjør så denne kommunen? Ingenting!

Bjørn Erik Sættem

Det finnes heldigvis også positive historier fra «stamme-Norge»: Oslo kommune har seks PP-tjenester med hvert sitt logopedteam, som blant annet jobber direkte med førskole- og skolebarn med taleflytvansker. I Skedsmo forteller en kommunelogoped at de prioriterer personer som stammer.

Retten til logopedtjenester er hjemlet i opplæringsloven, men tilbudet er altså svært ulikt fra kommune til kommune. Opplæringsloven oppleves dessverre som lite forpliktende av kommunene.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hvorfor er det logopedmangel?

Problemet er ikke at det utdannes for få logopeder i Norge. Problemet er at logopedene i altfor liten grad ansettes i kommunene for å jobbe med stamming. Trange budsjetter i kommunene har altså ført til logopedmangel mange steder. Bosted kan ofte avgjøre om du og ditt barn får hjelp eller ikke, og slik skal det ikke være!

Antallet dedikerte stammelogopeder har blitt nesten halvert. Denne uheldige utviklingen ønsker NIFS å sette søkelyset på.

Bjørn Erik Sættem

Videre kan det se ut som trange budsjetter også kan være årsaken til at Statped, landets spesialpedagogiske støttetjeneste for kommunene, stadig reduserer antallet logopeder som jobber med stamming. I de fire Statped-sentrene i Norge er det kun seks heltids logopedstillinger rettet mot taleflytvansker, som skal støtte og bistå alle landets logopeder som arbeider med stamming og løpsk tale. Før 2000 var antallet nesten det dobbelte. Denne uheldige utviklingen ønsker NIFS å sette søkelyset på.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Jeg, en stammer

Jeg har stammet så lenge jeg kan huske. Allerede i barnehagen fikk jeg kommentarer på at jeg ikke snakket som andre. Selv fikk jeg fast logopedhjelp fra første klasse på barneskolen og gjennom store deler av skolegangen, og det hadde god effekt, ifølge mine foreldre. Jeg ble ikke kvitt stammingen, men jeg lærte meg å håndtere den bedre.

Som de fleste andre som stammer fryktet jeg høytlesing.

Bjørn Erik Sættem

Som de fleste andre som stammer fryktet jeg høytlesing. En lærer i tysk syntes det var så ubehagelig å høre på min harde stamming at han ikke lot meg leste høyt. Han var heldigvis unntaket – jeg har hatt mange dyktige lærere som spurte meg og mine foreldre til råds om hvordan jeg kunne delta i klassen på en god måte.

Tre faktorer har vært avgjørende for at stammingen ikke har vært noe stort hinder for meg: At foreldrene mine fortalte meg at stammingen ikke var noen begrensning. At jeg var god i fotball og dermed fikk mange venner. Og at jeg fikk behandling hos logoped i barndommen. I motsetning til en del andre som stammer har heldigvis ikke mitt handicap påvirket skolevalg og senere yrkesvalg.

Hva er stamming?

Stamming er en taleflytvanske som kan hemme kommunikasjonen for mange. Den kan ytre seg svært forskjellig fra person til person. Noen stammer ofte og kraftig. Andre stammer forholdsvis lett, og stammingen hindrer dem lite. Gjennom ulike behandlingstiltak kan stammingen hindres i å utvikle seg videre.

Årsaksbildet er komplekst og sammensatt. Enkle løsninger finnes ikke. Gåten stamming er ikke løst.

Bjørn Erik Sættem

Stammingen oppstår som regel i 2–5-årsalderen. 4–5 prosent av alle barn stammer i løpet av taleutviklingen, men for de fleste avtar stammingen med alderen. 0,7–1 prosent av den voksne befolkningen stammer. Mer enn tre ganger så mange menn som kvinner stammer.

Opp gjennom årene er det lansert og forkastet mange forklaringer på hvorfor noen av oss stammer. Årsaksbildet er komplekst og sammensatt. Enkle løsninger finnes ikke. Gåten stamming er ikke løst.

Forskere og logopeder er imidlertid enige om at det er viktig at barn får hjelp så tidlig som mulig. En negativ stammeutvikling kan forebygges ved tidlig innsats, og i mange tilfeller kan stammingen reduseres veldig eller forsvinne. Det er heller aldri for sent å få hjelp.

På nettsiden stamming.no kan du vite mer om stamming og foreningen NIFS’ arbeid for folk med taleflytvansker.