NRK Meny
Kronikk

Tilbakekall av identitet uten rettssikkerhet

Mahad-saken har vist at reglene for tilbakekall av statsborgerskap ikke er tydelige nok.

UDI-logoen, i UDIs kontorer i Oslo

«Uavhengig av utfallet i Mahad-saken har den vist at reglene i statsborgerloven om tilbakekall av statsborgerskap ikke har et slikt innhold som dagens politiske klima ser ut til å kreve», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Mahad-saken har skapt mye oppstyr i det politiske miljøet de siste dagene. Statsråden har forsøkt å forsvare politisk kritikk mot vedtaket gjennom å hevde at vedtaket er basert på regler vedtatt av de samme stortingspartiene som nå kritiserer dem.

Det er etter min oppfatning sannsynligvis ikke helt presist.

Det finnes gode juridiske grunner for å hevde at vedtaket uansett er ugyldig, både fordi det materielt sett ikke er hjemmel til å fatte det fordi regelen må tolkes innskrenkende sammenholdt med ordlyden, og fordi det etter norsk intern rett og menneskerettighetene ikke er adgang til å fatte vedtak som er grovt urimelige eller uforholdsmessige.

Begge disse spørsmålene forventes å bli avklart i den kommende rettsprosessen for å få vedtaket kjent ugyldig.

30 år gamle Mahad Abid Mahamud går rettens vei for å få tilbake sitt norske statsborgerskapet.

Mahad Abid Mahamud har mistet statsborgerskapet sitt og mister dermed også retten til å arbeide i Norge.

Uavhengig av utfallet i Mahad-saken har den vist at reglene i statsborgerloven om tilbakekall av statsborgerskap ikke har et slikt innhold som dagens politiske klima ser ut til å kreve.

Det foreligger et forslag i Stortinget om å endre deler av disse reglene, men etter min oppfatning går ikke forslaget – så langt jeg kjenner det – langt nok.

Jeg oppfordrer derfor stortingspartiene til å vurdere følgende endringer i statsborgerloven og tilhørende regler:

1. Vedta en forskriftshjemmel som gir adgang til å fastsette vilkår for tilbakekall

Mahad-saken har vist at reglene om tilbakekall ikke er tydelige nok. Behovet for tydelige regler viser seg særlig på slike områder som dette, hvor det vil være svært vanskelig for de fleste å for eksempel sette seg inn i hva som ligger i at forvaltningen «kan» trekke et statsborgerskap tilbake.

Stortinget bør derfor enten selv, eller via forskriftshjemmel til departementet, beskrive disse vilkårene nærmere, med særlig vekt på hvilke hensyn som er relevante å legge vekt på.

Alternativet er en videreføring av regler som er så vage at det er umulig å forholde seg til dem

Alternativet er en videreføring av regler som er så vage at det er umulig å forholde seg til dem, og Mahad-saken har vist at det kan gi svært uheldige resultater.

2. Det må innføres foreldelsesfrister for når vedtak om tilbakekall ikke lenger kan fattes

Det kan vanskelig sies å være av sentrale nasjonale interesser å ha regler hvoretter mennesker som ellers er godt integrert i samfunnet, men som har fått sitt statsborgerskap som følge av vedtak – ikke fødsel/adopsjon – aldri skal kunne føle seg trygge. Selv ikke personer som helt bevisst har løyet om sin bakgrunn for å oppnå det godet vi anser norsk statsborgerskap å være fortjener et liv i frykt for når de blir avslørt.

Vi har regler om foreldelse av tilnærmet alle former for straffesaker – mange av dem langt mer skadelige for både offer og samfunnet enn det vi snakker om her – men vi velger allikevel som samfunn å akseptere at noen ganger er det bedre å la fortiden ligge.

Hvor lang en slik foreldelse skal være må selvsagt utredes, men for min egen del fremstår 5–7 år som rimelig, eventuelt kombinert med en unntakshjemmel i ekstreme tilfeller som bistand til terror, folkemord m.v.

3. Beslutningsmyndighet om tilbakekall av statsborgerskap flyttes fra UDI/UNE til domstolene

Vedtak om tilbakekall som følge av at det er gitt uriktige opplysninger i søknadsprosessen er åpenbart alvorlige tiltak som i mange tilfeller kan ha større konsekvenser enn for eksempel fengselsstraff. Begrunnelsen for tiltaket har også mange paralleller til straff, blant annet at begrunnelsen delvis er allmennprevensjon og at vilkåret for tilbakekall er forsett.

Dette bør ha som konsekvens at det ikke er opp til den samme saksbehandleren som utreder saken å ta stilling til konsekvensen. I tillegg kommer bevisumiddelbarhetsprinsippet, hvoretter UDI må fremlegge alle beviser for en dommer, og hvor partene og eventuelle vitner kan få forklare seg muntlig. Domstolsbehandling sikrer bedre oversikt over relevante beviser og juss, og det sikrer bedre kontradiksjon.

Domstolsbehandling sikrer bedre oversikt over relevante beviser og juss, og det sikrer bedre kontradiksjon

I tillegg må slik domstolsbehandling følges av en direkte rett til advokat i samme grad som i alvorlige straffesaker. Det kan ikke være den «tiltaltes» økonomi som skal avgjøre om han kan gjennomføre en rettssak.

4. Beviskravet for overtredelse må heves

Som nevnt over har tilbakekall-sakene mye til felles med straff. Da er det rimelig at kravene til bevisenes styrke også samsvarer med kravene til straff. Forvaltningen får fremlagt bevisene flere ganger igjennom prosessen – blant annet ved søknad om asyl/oppholdstillatelse og ved søknad om statsborgerskap. Man har altså alle muligheter til å få brakt de faktiske forhold på det rene tidlig i prosessen, hvor beviskravene er langt lavere.

Dersom forvaltningen ikke klarer å påvise de feilaktige opplysningene i disse prosessene bør det ikke på et langt senere gå utover en potensielt uskyldig statsborger at han ikke klarer å bevise sin uskyld.

Disse fire forslagene vil etter min mening bidra både til at vi også i det videre kan håndheve konsekvenser for brudd på krav om sannferdighet fra mennesker som søker statsborgerskap, samtidig som det begrenser faren for feil tilbakekall og urimelige vedtak.