Mandag starter trontaledebatten, også kalt opposisjonens debatt. Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre debuterer som opposisjonsleder. Det er en viktig demokratisk jobb. Uten tydelige opposisjonsledere som gir maktens representanter noe å bryne seg på, reduseres rask trontaledebatten til et plask i nasjonalforsamlingens andedam.
Opposisjonens debatt
Vi har stått til knes i grunnlovsfeiring i år. Folkevalgte og regjeringsmedlemmer har aktet grunnloven og æret folkestyre. Det skulle bare mangle. Men intet er mindre egnet til å hvile på enn laurbær. Politikerne må hver sesjon gjøre innholdet i festtalene til hverdagskost i Stortinget. Med folkets tillit, følger ansvar. Ikke minst ansvar for å gjøre politikken tydelig, slik at folket kan foreta reelle valg.
Trontaledebatten gir opposisjonen anledning og plikt til å skarpstille viktige interessemotsetninger, og maktforhold. Derfor kalles den opposisjonens debatt.
I år er det nærliggende å ty til debatten om Arbeidsmiljøloven som målestokk i trontaledebatten. En tradisjonell kjernesak for Arbeiderpartiet. En sak der opposisjonslederen vil bli målt på sin klarhet. Om Støres politiske motstandere mener han holder mål eller ei, er ikke det mest interessante. Det handler om klarhet overfor velgerne.
Tydelig regjering
Regjeringa vil endre Arbeidsmiljøloven. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har gjort det klart at regjeringa går for en generell adgang til midlertidige ansettelser, i enten ni eller tolv måneder. Arbeidslivet og velferdsstaten trenger det. Han var krystallklar flere dager før høringsfristen gikk ut. «Det burde ikke komme som noen overraskelse at regjeringen vil føre den politikken de gikk til valg på», sa han da.
Mens Jonas Gahr Støre har sagt at han «blir overrasket om den blå regjeringen i Norge får gjennomført grunnleggende endringer i velferdsstatens bærende prinsipper. Det strider rett og slett mot politisk fornuft å endre noe som fungerer så godt». (I boka I bevegelse, side 112.)
Slik tenker Støre høyt og fritt. Det kan han roses for. Men tenkingen om en felles, styrende politisk fornuft er fjernt fra LOs maktanalyser.
LO frykter «katastrofe»
«Fremskrittspartiet og Høyre romantiserer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men det handler ikke om romantikk. Det handler om maktforhold», sa lederen i Norsk Tjenestemannslag, John Leirvaag, under LOs politiske streik mot regjeringa. LO-lederen i Oslo, Roy Pedersen, fulgte opp: «Lua skal være på hue, aldri i hånda!».
LO-ledelsen slår på stortromma. De ser på forslaget om flere midlertidig ansatte i norsk arbeidsliv som en katastrofe, og et angrep på velferdsstaten. LO-toppene er så nervøse foran stortingsbehandlingen at de prøver seg på hestehandel. De tilbyr en tre måneders forlengelse av arbeidstakeres prøvetid, mot en makulering av forslaget om flere midlertidige ansettelser.
Tydelige arbeidsgivere
Administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Vibeke Madsen, avviser LOs forslag til hestehandel, utvida prøvetid, med følgende begrunnelse: «Vi synes ikke dette løser problemet med risiko for arbeidsgiverne ved ansettelser. (...) Problemet med det, er at ved bruk av prøvetid må arbeidsgiver gå gjennom prosessen med oppsigelse. For mange arbeidsgivere er ikke det noe hyggelig. Det er derfor vi vil ha en generell adgang til midlertidig ansettelse». (Klassekampen 23. september.)
Vibeke Madsen romantiserer ikke. Hun er overbevist om at Arbeidsmiljøloven må endres for å sikre robuste bedrifter, og arbeidsplasser.
Tid for klargjøring
I det siste har Jonas Gahr Støre sagt litt mer om hvorfor han ikke pleide å flagge første mai. Han har røpet at han stemte på Høyre og Kåre Willoch, og at han ikke husker hva han stemte i 1985. Før det, tenkte han høyt og fritt om kontantstøtte. Og høstet kritikk fra flere hold.
«Tro meg, hvis du vender det annet kinn til i politikken, ender du med to blåveis», sa Lynn Nofzinger, Reagans rådgiver, etter å ha prøvd seg på lignende høyttenking. Men Støre har også fått ros for å være befriende nytenkende, og for politisk mot.
Det er en tid for alt. Under trontaledebatten, opposisjonens debatt, er det tid for klargjøring. Ikke minst rundt Arbeidsmiljøloven. Store deler av folket befinner seg i arbeidslivet. Både arbeidsgivere og arbeidstakere sier det handler om velferdsstaten. Vi kan gå ut fra at opposisjonslederen mobiliserer den klarhet debatten fortjener. Dersom Jonas Gahr Støre ikke setter sin lit til «den politiske fornuft» da, hva nå enn det er.
