Regjeringen Stoltenberg snakker stadig om spleiselag. Det høres hyggelig ut, men det innebærer at staten skal styre og regulere. Bak pene ord skjules en omfattende byråkratisering av samfunnet.
Flertallet av de nyansatte i helsevesenet holder ikke pasienter i hånden, de driver administrasjon. Ni av ti nyansatte i politiet sitter på kontor. Departementene har under Stoltenberg økt med 17 prosent, og har i dag 155.000 ansatte. Det er på tide med avbyråkratisering.
Byråkratiet vokser
Avdelingsdirektør Eivind Tessaker i Kulturdepartementet beskrev i en kronikk i fjor høst hvordan byråkratiet vokser og produktiviteten synker. Redsel for kritikk skaper handlingslammelse. Det blir stadig flere beslutningsledd, rapporter, retningslinjer og analyser, mens reelt arbeid blir liggende.
Politiet rapporterer på 122 måleparameter, og sender 136 årlige rapporter til justisministeren. Da er det kanskje ikke så rart at politiet må nedprioritere synlighet på gaten.
Våre lover utfylles av 3.280 sentrale forskrifter på til sammen 16.800 sider. Nærmere 200 nye regelendringer trådde i kraft 1. januar. Det koster næringslivet 60 milliarder kroner å rapportere og overholde reglene.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Negative konsekvenser
Unødvendig byråkrati er sløsing med samfunnets ressurser. Tankesmien Civita påpekte nylig tendensen til å løse alle utfordringer med nye regler. De foreslo en handlingsregel for regler: lager man en ny, må en annen fjernes. Fremskrittspartiet er minst reguleringsivrig, og fjerner klart flest regler av alle partiene.
Arbeiderpartiet snakker om det, men med troen på at samfunnet skal styres fra toppen blir det vanskelig. En ny regel er en grei måte å vise handlekraft på. Gode intensjoner uttrykkes lettest med nye regler, selv om virkningen er usikker. Kostnadene overses ofte – de tas av deg eller av bedriftene.
Den største hindringen for boligbygging er komplekse regler, unødig strenge krav og sen saksbehandling. Utbyggere vegrer seg for å investere, og vanlige folk kan trenge både arkitekt og advokat.
Frigjøre arbeidskraft
Et enklere Norge kan frigjøre mye dyktig arbeidskraft. Frp er motstandere av byråkratiet, ikke av byråkratene. Offentlig ansatte er høyt utdannede og dyktige folk. De er like kreative og smarte som i næringslivet, hvis de får anledning. Derfor må vi i styre etter resultater, ikke detaljstyre prosesser. Det viktigste er å oppnå resultater, ikke å unngå feil.
Tjenesteproduksjon, og særlig i det offentlige, har på langt nær gjennomgått samme utvikling som industriproduksjon. Mye kan spares med effektive dataløsninger.
Store innsparinger
Mer konkurranse og privatisering er viktige bidrag. Offentlig sektor må utfordres for å arbeide effektivt, stimulere til innovasjon og nytenkning, og for å luke ut de delene som ikke fungerer.
Det offentlige kjøper inn for over 300 milliarder kroner hvert år. Riksrevisjonen anslår at det kan spares 20 milliarder i året, mens DIFI anslår 20–30 milliarder. Nye analyser tilsier at NAV lures for 10 milliarder i året.
Landbruksbyråkratiet har nå fire ganger så mange ansatte pr bonde som på 60-tallet. Undersøkelser anslår at byråkratiet kan kuttes med 4 milliarder. Det blir galt når det er mer lønnsomt å lese regelverket enn å dyrke jorda.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Grenser for politikk
Vi må sette grenser for politikken og erkjenne at det offentlige ikke kan løse alt. Når nye regler foreslås innført må vi spørre oss om vi faktisk løser noe, eller om det bare signaliseres gode intensjoner og symbolpolitikk?
Hva betyr avbyråkratisering i praksis? For samfunnet er avbyråkratisering en forutsetning for å møte utfordringene i årene fremover. Ressurser må frigjøres til en verdig eldreomsorg, et godt helsevesen, trygghet i samfunnet, og en god skole uten frafall.
For deg betyr det politifolk på gaten, en sykepleier som holder mor i hånden, og et hurtig svar fra Plan- og bygningsetaten.
