NRK Meny
Kronikk

Test-nasjonen

Gjør målstyring oss egentlig bedre som nasjon?

Politi målstyring

Hva velger du, som politimann om oppklaringsprosenten er det viktigste? Den vanskelige saken? Eller den lette? Det spør stortingsrepresentant Hallgeir Langeland fra SV.

Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Politiet i Norge har et mål om høy oppklaringsprosent. Oppklaringsprosenten er ett av flere mål som skal fortelle oss noe om hvor bra politi vi har i Norge.

Det høres jo i utgangspunktet ut som et fornuftig mål. Jo større andel saker som oppklares, jo bedre.

Men hvis du som politi står overfor valget mellom å etterforske en vanskelig sak (for eksempel en kriminalsak med ukjent gjerningsmann, eller økonomisk kriminalitet), eller å arrestere noen for å pisse i parken: Hva velger du, om oppklaringsprosenten er det viktigste? Den vanskelige saken? Eller den lette?

Park-pissere

Du går sjølsagt ut og arresterer noen i parken.

Systemet innbyr til å velge letteste vei. Og hva slags nasjon får vi, om systemet belønner de som velger letteste vei?

Hallgeir Langeland, stortingsrepresentant (SV)

For hvem vil være den dusten som tar den vanskelige saken, og risikerer å sitte igjen med lavere oppklaringsprosent enn de andre distriktene? Som skal forklare den lave oppklaringsprosenten for Politidirektoratet? Kanskje risikere lavere bevilgninger året etter?

Systemet innbyr til å velge letteste vei.

Og hva slags nasjon får vi, om systemet belønner de som velger letteste vei?

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Tilpasser elevene til prøvene

I Oslo-skolen har Høyre innført flere og flere tester av skolebarn. Osloskolene scorer høyt på testene.

Men stadig fler spør seg sjøl: Er resultatene gode fordi elevene er flinkere enn ellers i landet, eller er det fordi man tilpasser elevene til prøvene?

Hvem vil være den dusten i Politiet som tar den vanskelige saken, og risikerer å sitte igjen med lavere oppklaringsprosent enn de andre distriktene?

Hallgeir Langeland, stortingsrepresentant (SV)

Mye taler for det siste. Utdanningsforbundet mener resultatene skyldes at skolebyråkrater presser skolene til å oppnå best mulig resultat på prøvene, ikke best mulig undervisning. Mye tyder på at elevene trenes opp for å score høyt på prøvene. Professor Carl Smith fra Universitetet i Bergen, som har gått gjennom karaktertallene i Osloskolen for VG, setter også spørsmåltegn ved om elevenes resultater er reelle, eller om resultatene skyldes at de dårligste elevene fritas for prøvene

Hva slags nasjon får vi, om systemet belønner de som jukser?

Sykehusene jukser

På norske sykehus innførte Arbeiderpartiet på 90-tallet noe som heter stykkprisfinansiering. Det betyr at sykehusene får betalt mer penger jo flere pasienter de opererer. Dette høres smart ut. Penger for antall operasjoner må vel være en riktig måte å få ned køene på?

Jeg frykter et Norge hvor vi er i ferd med å kontrollere oss i hjel. Hvor resultatet ikke er mer kvalitet, men at vi tilpasser oss måten vi blir målt på.

Hallgeir Langeland, stortingsrepresentant (SV)

Problemet er bare at køene ikke går ned. Det vi heller får, er stadige eksempler på at sykehusene har jukset for å øke inntjeningen: Noen sykehus nekter å fortelle pasienter i kø om at andre sykehus har ledig kapasitet, for å beholde pasientene sjøl – og dermed også pengene.

Andre sykehus oppgir mer kompliserte diagnoser enn det som er reelt for å få betalt mer penger fra staten enn de har krav på. Faren for overoperering er helt klart til stede, når sykehusene tjener mer på å operere enn ikke å operere.

Og hvorfor skal vi ha en helsesektor som blir belønnet for å reparere? Hvorfor kan vi ikke belønne helsesektoren for å forebygge?

Tilpasser oss målingene

Om målene treffer feil, blir politikernes svar gjerne å lage flere og enda mer detaljerte mål. Dermed vokser rapporteringsbyråkratiet, like raskt som tilsynsindustrien vokser.
I den ene enden må det rapporteres mer, i den andre enden må det kontrolleres mer.

Jeg frykter et Norge hvor vi mer og mer er i ferd med å måle, kontrollere oss i hjel, hvor resultatet ikke er mer kvalitet, men at vi tilpasser oss måten vi blir målt på. Mennesket er kreativt, men kreativiteten dreies langsomt inn mot å lure systemet, bort fra det skapende og produktive.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Hva kan gjøres?

Stortinget har nylig tatt et første viktig skritt i å snu en slik utvikling. Da Stortinget behandlet Statsministerens redegjørelse om 22. juli-rapporten i februar i år fikk SV med seg Ap og Sp på et kraftig oppgjør med New Public Management som styringsform. I innstillingen fra Stortingets Kontrollkomitè, står det:

Mennesket er kreativt, men kreativiteten dreies langsomt inn mot å lure systemet, bort fra det skapende og produktive.

Hallgeir Langeland, stortingsrepresentant (SV)


… I praksis har målstyringen like gjerne blitt et hinder for at gode og kvalifiserte avgjørelser blir tatt av de som kjenner området best og et hinder for at etater kan lære av erfaringer og utvikle bedre tjenester. For nåværende og framtidige regjeringer bør det bli en overordnet oppgave å sørge for at de målene som utvikles for offentlige etater er få i tallet, at de er kvalitative, og at ansatte selv er med på å forme disse målene, innenfor rammen av overordnede politiske føringer og årlige budsjettrammer.

Her ligger nå det formelle grunnlaget for å konkretisere oppgjøret med målstyring: Et stortingsflertall som sier at det har vært målt og testet for mye, og at vi blir dårligere av det som nasjon.

Dette er startskuddet for en ny og mer moderne styring av offentlig sektor. Stortinget kan ikke vedta hva som er smartest på hver arbeidsplass. Derfor må fagbevegelsen og ledere rundt om i offentlig sektor nå ta opp denne hansken. Offentlige tjenester skal utvikles, forbedres og styrkes gjennom ansattes kompetanse, gjennom læring, gjennom bruk av forskning og nytt utstyr – ikke gjennom naive, lett testbare mål.