Hver høst blir det en «snakkis» at nyutdannede masterstudenter ikke får jobb rett etter studiet, slik sosialantropologen Cecilie Knagenhjelm Hertzberg skriver om her på NRK Ytring. Jeg har selv vært der, og skjønner at det er tungt.
Som nyutdannet med mastergrad i statsvitenskap var jeg i samme situasjon som Hertzberg. Jeg brukte lang tid på å finne min første jobb. Det skyldes nok delvis mine egne feil, men også kulturen på utdanningsinstitusjonene. Forberedelsene til arbeidslivet er minimale, og man tror, eller jeg trodde i hvert fall, at jeg gikk ut som en vinner med mastergrad. Men selv om det er fint med en mastergrad, er det ikke før du omsetter den til et arbeid som er fornuftig for andre, at den har en reell verdi.
«Hei, jeg har kompetanse og en utdanning bedriften din trenger. Er du interessert i å ta en prat med meg?». Dette spør økonomistudenter potensielle arbeidsgivere om året før de avlegger siste eksamen. Det gjelder å veksle inn utdanningen med arbeidsgivers behov. Tenk nytt, tenk resultater, tenk forretning og utbytte. Dette faller kanskje mer naturlig for økonomistudentene, men mange studenter i andre studieretninger kan med hell tenke mer i denne retningen.
Derfor er det viktig at studentene orienterer seg mer mot kompetansen samfunnet trenger, snarere enn å skylde på arbeidsgivere fra første stund. Samtidig må utdanningsinstitusjonene bli bedre på å både vinkle utdanningen mot det samfunnet har behov for.
I min jobb som analytiker har jeg tilgang til markedets beste arbeidsmarkedsstatistikk for økonomisk-administrativ utdanning og siviløkonomer. Ifølge SSBs arbeidsmarkedsframskrivninger skulle det vært økende arbeidsledighet i denne gruppen. Det er det ikke. I følge Econas egne rapporter var arbeidssøkende i september. På begynnelsen av 90-tallet og 2000-tallet var andelen nærmere 30 prosent. Lønnen er god og kandidatene kan vente seg gode jobber i framtiden. Hvorfor? De tenker jobb lenge før endte utdanning og klarer i tilstrekkelig grad å markedsføre at evnene deres kan være nyttige for arbeidsgiver.
Som nyutdannet må du finne deler av arbeidsmarkedet der du kan selge deg selv. Spørsmålet er ikke hva som er en relevant jobb for deg, men hvor du kan finne et marked der du kan gjøre deg relevant for en arbeidsgiver. Hvor er markedene for en med samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdanning? I praksis er de over alt.
Enhver arbeidsgiver vil kunne dra nytte av at du kan tenke selvstendig, tenke nytt, og kan uttrykke deg på en god måte. Spennet er stort for hva som er relevant hvis man har tatt humanistiske eller samfunnsvitenskapelige utdanninger. Man må prøve å unngå å snevre inn mulighetene når man søker jobb.
Jeg hadde hatt godt av å reflektere mer over hvem jeg kan være nyttig for, og hvorfor en potensiell arbeidsgiver skal ønske ansette meg. Har du ikke gode nok svar på disse spørsmålene, minsker sannsynligheten for å finne en relevant jobb.
Lykke til med jobbsøkingen! Det finnes helt sikkert mange muligheter der ute.
Følg NRK Debatt på og
