Kronikk

Tenk før du snakker

Fotball for kvinner har gjort store fremskritt. Det er det mange som ikke har oppdaget.

Ada Hegerberg, Olympique Lyonnais

Spillere som Ada Hegerberg (bildet) har gjort mye for kvinnefotballens anseelse i Norge. Men fremdeles møter kvinnelige fotballspillere mange fordommer og mobbing, skriver kronikkforfatteren.

Foto: JEFF PACHOUD / AFP

Det er ikke ofte jeg går ut av en diskusjon og føler meg maktesløs. Men i de diskusjonene hvor jeg føler meg slik, er det ofte samme tema; damefotball.

Damefotballen har hatt enorme fremskritt i de siste årene. I Norge har spillere som Ada Hegerberg gjort enormt mye for sporten, og vil forhåpentlig vis også bidra fremover. Og med Lise Klaveness som direktør for elitefotballen i NFF ser vi at kvinner sakte, men sikkert gjør sitt inntog i stillinger i og rundt sporten.

Det er likevel visse holdninger man møter på som kvinnelig fotballspiller. Altfor ofte hører man at «jentefotball ikke er fotball» og at «det ikke er noen form for underholdningsverdi i kvinnefotball» fordi «damer ikke kan å spille fotball».

Før man uttaler seg, bør man i hvert fall ha sett et par kvinnefotballkamper på høyere nivå.

Tempoet er for lavt, ferdighetene er for dårlige og spilleforståelsen uteblir i kvinnefotball. Det er i hvert fall slik det er hvis du spør mange hvorfor de ser på herrefotball, men ikke kvinnefotball. Spør du dem når de sist så en fotballkamp spilt av kvinner på høyere nivå, har de sjeldent et godt svar.

Sist gang jeg stilte dette spørsmålet, fikk jeg en mobil trykket opp i ansiktet. På den spilte en gammel tabbe-video ved navn «Why Women’s Football suck».

Videoen kunne selvfølgelig like gjerne vært klippet sammen med menn i hovedrollen. Det gjøres mange tabber på fotballbanen. Mange av dem er morsomme også, men dette var en ubehagelig opplevelse. For meg var det ikke morsomt, selv om han som viste den og alle rundt meg lo.

Jeg ble målløs, og de som kjenner meg vet at det ikke skjer ofte. Det gjorde meg også dypt bekymret. Jeg er riktignok bare 18, men relativt sikker på meg selv, og uredd for diskusjoner. Når diskusjonen gjorde meg ukomfortabel, hva vil den gjøre med den 13-årige jenta med en drøm om å bli fotballproff? Hvordan reagerer hun i samme situasjon?

Man sier ikke at Marit Bjørgen ikke var god til å gå på ski - bare fordi hun ikke gikk like fort som herrene.

Terskelen for å slenge rundt seg med påstander om kvinnefotball, uten å vite hva man faktisk snakker om, er for lav. Jeg liker dårlig å sammenlikne kvinne- og herrefotball. Rett og slett fordi jeg synes det er en dårlig sammenlikning.

Man sier ikke at Marit Bjørgen ikke var god til å gå på ski bare fordi hun ikke gikk like fort som herrene på 3-mila. Vi sammenlikner ikke damelandslaget og herrelandslaget i håndball. Hvorfor er det så innmari viktig å gjøre i fotball?

Før man uttaler seg i slike saker bør man i hvert fall ha sett et par kvinnefotballkamper på høyere nivå. Og uavhengig om man liker det eller ikke, er det vel ikke nødvendig å gjøre narr, mobbe og nedverdige?

Det er lov å mene hva man vil, men det betyr ikke alltid at man skal si det.

Det er vel ikke nødvendig å spre hat? Det finnes 14 år gamle jenter med en drøm, som er stolte over sporten sin og som er lidenskapelig opptatt av den. Når ble det greit å tråkke på dem?

Det er lov å mene hva man vil, men det betyr ikke alltid at man skal si det. Det handler om å ta hensyn og ha respekt. Kvinnene er like lidenskapelig opptatt av sporten sin som herrene, vi jobber like hardt og vi har like store drømmer.

Men vi hører også hva som blir sagt om oss, vi hører latteren til de som ser på videoen.

Derfor: Tenk deg om før du snakker, vit hva dine egne ytringer bidrar til og bry deg.