Kronikk

Teknologi er ikke bare for teknologer

IKT-bransjen må selv drive kompetanseutvikling. Og det handler om mye mer enn å utdanne flere dataingeniører.

Bonde med iPad

Vi må løse samfunnsutfordringer ved hjelp av IKT og kunnskapsdeling på tvers av yrker, bransjer, utdanning og mangfold. Skal vi for eksempel snakke med bønder om digitalisering av landbruket, bygger det tillit at vi har en rådgiver som kjenner til nettopp landbruk, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: lev dolgachov

Norge vil i løpet av få år mangle flere tusen arbeidstakere med rett kompetanse innen IT. Digitalisering favner alle samfunnslag og vi trenger hele spekteret inn i utviklingen. Bransjen etterlyser handling fra myndighetene, men må også selv gjøre grep for å utvikle den kompetansen vi så sårt trenger.

Generasjonsskillet

Jeg lar meg stadig fascinere av min sønn. På tross av at vi har samme utdanning, jobber i samme bransje og er nær familie, er vi vidt forskjellige når det kommer til bruk og syn på teknologi, erfaring og læring. Hvor min generasjon bruker datamaskinen på nær sagt samme måte som da «datamaskinen kom», bruker gamergenerasjonen hurtigtaster, kommandoer og stemmestyring for mye mer effektiv bruk av deres enheter.

Jeg tror jeg ikke er helt alene når jeg som far sier at jeg iblant sitter igjen som et lite spørsmålstegn hvor jeg spør meg selv; «hva gjorde han nå?».

Deres generasjon ser alle mulighetene dagens teknologi kan by på – og ser samtidig forbedringspotensial i hvordan denne teknologien kan bli enda mer effektiv. Dette er hoder og kompetanse Norge ikke har råd til å «miste».

Derfor er det gledelig å se at det fra høsten av blir 1000 flere IKT-studieplasser ved universitetene og høgskolene i Norge. Dette viser at regjeringen ønsker å gjøre noe med etterspørselen, men; det er fortsatt langt færre enn de som søkte, og langt færre enn det som trengs i årene som kommer.

Du må ikke være programmerer eller tekniker for å jobbe i tech-bransjen.

En nylig publisert rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon viser at vi innen 2030 vil mangle hele 4.100 eksperter på IT-sikkerhet. Vi sliter med å rekruttere nok folk med spisskompetanse, og vi slåss med både konkurrenter og andre virksomheter om de samme hodene. En del av løsningen tror jeg ligger i kraften av felles problemløsning på tvers av bransjer, yrker og kompetanse.

Kunnskapsdeling

IKT-bransjen har tradisjonelt vært gode på partnerskap og økosystemer, hvor vi har utvekslet erfaringer og kunnskap innenfor våre respektive fagområder. Men vi må legge fra oss at teknologi er kun for teknologer – du må ikke være programmerer eller tekniker for å jobbe i tech-bransjen i dag.

Mangfoldet Norge besitter er enormt, og vi må, uansett etnisitet, kjønn eller alder, dra nytte av perspektivene andre bransjer kan ha inn mot utviklingen av nye produkter og løsninger. Skal vi snakke med bønder om digitalisering av landbruket, bygger det tillit at vi har en rådgiver som kjenner til nettopp landbruk. Fagfolk ser sine egne utfordringer best, og kan fungere som en kulturtolk mellom bransje og teknologi.

Vi må bryte ned tradisjonell oppgavefordeling.

Denne tendensen ser vi også i helsesektoren, hvor Norge er langt fremme med å utvikle velferdsteknologi som kommer både brukeren og sykepleieren til gode. Slik utvikling kan ikke skje uten sykepleiernes tilbakemeldinger og innspill – enten det gjelder medisinering, sensorteknologi eller sikkerhet for både seg selv og brukeren.

Tingenes internett gjør og at vi må bryte ned en tradisjonell oppgavefordeling hvor innbygger betaler kommunen for å løse et problem, og kommunen forvalter pengene og delegerer ut enkeltoppgaver til problemløsere i næringslivet. For i dag trenger du ikke bare å komme med utfordringer og problemer din by måtte stå ovenfor – du kan også komme med løsningen.

Dugnadsånd

I Stavanger ble det før nyttår gjennomført et hackaton hvor hele byen ble invitert til en samfunnsdugnad hvor kreative og fingernemme teknologiinteresserte fikk være med å løse utfordringer de mener er aktuelle for å skape en smartere by. Lignende initiativer finner vi og i Fredrikstad med deres Living Lab. Her er målet å skape en by som kombinerer teknologi, næringsliv og turisme for å skape innovative løsninger som både de boende i byen og tilreisende kan dra nytte av.

Næringslivet må bidra med å vise hvilken kompetanse byen trenger for å utvikle seg, men er helt avhengig av å få politikere på banen. Dette er et tema jeg håper det vil bli mye fokus rundt i tiden som kommer, for statlig og privat sektor må samarbeide om dette skal det fungere over tid.

I Oslo finner vi «problemverksted» som Folk og Katapult. Her møtes bransjene på tvers for å løse konkrete utfordringer i samfunnet hvor næringslivet kan være en del av løsningen.

Vi trenger flere som vil og kan jobbe med teknologi.

Kan vi komme sammen i enda større grad og løse samfunnsutfordringer ved hjelp av IKT og kunnskapsdeling på tvers av yrker, bransjer, utdanning og mangfold vil vi stå styrket i møtet med fremtiden og de digitale utfordringene vi vet vil stå overfor. Vi trenger flere som vil og kan jobbe med teknologi.

Det er ikke bare teknologer som med digitale hjelpemidler skal løfte samfunnet, det krever nysgjerrighet og interesse fra alle bransjer.

Kunnskapsdeling skaper grobunn for dialog og samhandling, og sammen står vi alltid sterkere.

Følg NRK Debatt på Facebook