Kronikk

Tausheten om eldre som begår selvmord

Eldre mennesker som selv velger å avslutte livet har levd i frykt for at de ikke ville få hjelp – og med en følelse av at samfunnet ikke verdsetter dem. Historiene deres forteller noe om oss som samfunn.

eldre ensom

Kronikkforfatteren har undersøkt 23 selvmord i aldersgruppen over 65 år, blant annet gjennom intervjuer med pårørende. Hun fant noen klare fellestrekk. Illustrasjonsbilde.

Foto: Sheena876 (CC BY-SA 2.0) / Flickr

Det er for tiden stor oppmerksomhet rundt selvmord og selvmordsforebygging. Tabuene skal fjernes og innsatsen økes overfor de selvmordsutsatte og de som er etterlatte. Det er bare én gruppe som ikke nevnes, og det er de eldre.

Tabubelagt og underprioritert

Eldre mennesker begår også selvmord i Norge. I årene mellom 2007 og 2012 døde hvert år fra rundt 75 til 100 eldre i selvmord. Selvmordshyppigheten – antall selvmord per 100.000 innbyggere og år – har i flere år vært høyest blant de eldste mennene. Fra utenlandske studier vet vi at antall selvmordsforsøk i aldersgruppen er fire ganger så høyt. Norske tall har vi ikke, men det er ingen grunn til å tro at det er lavere her. Mange eldre sliter også med selvmordstanker. Satsing på forebygging blant eldre er likevel et ikke eksisterende tema i Norge. Vi vet også at eldre ikke prioriteres til psykiatrisk spesialistbehandling ved landets distriktspsykiatriske sentre (DPS).

I årene mellom 2007 og 2012 døde hvert år fra rundt 75 til 100 eldre i selvmord.

Ildri Kjølseth

Å miste familiens eldste i selvmord har konsekvenser for yngre generasjoner. Kanskje er det i større grad et tabuområde belagt med skyld og skam nettopp hos den eldre generasjonen. Mangel på oppmerksomhet gjør at etterlatte ikke får hjelp. Leve, som er en støtteforening for etterlatte etter selvmord, har knapt hatt kontakt med etterlatte etter eldres selvmord.

LES OGSÅ: «Trygge journalister tør vel skrive om selvmord?» (4. mars) av Henning Herrestad i Leve

Årsakene

Selvmord hos eldre har komplekse årsaker. Vi vet at sykdom, funksjonssvikt og angst for hjelpeløshet er en viktig del av årsaksbildet. Og når det i disse dager settes søkelys på forebygging, er det viktig å minne om noen resultater fra en studie om eldres selvmord i Norge. 23 selvmord i aldersgruppen over 65 år ble undersøkt. Vi ønsket å undersøke hvordan de eldre hadde opplevd kontakten med helsevesenet og hjelpen de hadde fått den siste tiden før selvmordet skjedde. Det var noe klare fellestrekk i resultatene.

De trodde ikke de ville få god hjelp den dagen de ville trenge det.

Ildri Kjølseth

De eldre hadde vært mistroiske til helsevesenet. De trodde ikke de ville få god hjelp den dagen de ville trenge det. De var særlig redde for å miste sin selvbestemmelse dersom de ble avhengig av hjelp.

Kommunikasjonen med hjelperne i helsevesenet hadde vært dårlig. Den siste tiden før selvmordet var alle avhengige av hjelp i en eller annen form. Da viste historiene at den mistroen de hadde hatt, i stor grad ble bekreftet. De fikk ikke hjelpen de trengte. Hjelpen sviktet på helt basale områder. De eldres problemer ble ikke tatt på alvor.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Skjebnehistorier

En av de eldre vi undersøkte hadde depresjonssymptomer og en svær angst som kom i anfall. Han bodde alene og hadde bedt om en korttidsplass i sykehjem. Han fikk avslag.

En eldre mann med depresjonssymptomer og en svær angst bodde alene og hadde bedt om korttidsplass i sykehjem. Han fikk avslag.

Ildri Kjølseth

En annen hadde utviklet en svær hjertesvikt og fikk anfall med alvorlig pustebesvær. Han ble innlagt akuttavdelingen fire ganger på få uker. Alltid med et par dagers opphold til de mest alvorlige symptomene var dempet, og så rett hjem. «Han følte ikke at han ble ivaretatt på noen god måte», sa ektefellen senere.

En tredje gammel mann ventet på sykehusinnleggelse. Han hadde en kreftsykdom med spredning til skjelettet og store smerter. Han ble ikke prioritert til innleggelse. Den pårørende som ble intervjuet stilte spørsmålet: «Selv om man er gammel fortjener man vel å få behandling så man kan leve den siste tiden på en god måte?»

Selvmordstanker

Når det gjelder de eldres selvmord, er opplevelsen av å ha verdi helt sentral i forståelsen av problemet. Å føle at du har verdi selv om du er gammel, funksjonssvekket og avhengig av hjelp. Jeg fikk et brev fra en eldre mann som fortalte om sine selvmordstanker. Han skrev følgende:

Det er dette det handler om. Et helsevesen som viser at eldre har verdi.

Ildri Kjølseth

«Vi blir annenklasses borgere og dette blir vi minnet om gjennom andre menneskers holdninger. Vår skrantende helse og funksjon blir merkbar, og vi føler oss som en byrde for slektninger og samfunn. Media sier vi er en utgiftspost. Den beste måten å hindre selvmord på er å gi de eldre verdi».

Det er dette det handler om. Et helsevesen som viser at eldre har verdi. Det er langt igjen.

Forteller noe om samfunnet

To fjernsynsreportasjer denne våren handlet om eldre som blir utskrevet fra sykehus og fraktes som pakker fra sted til sted. 16 – seksten – ganger hadde en eldre kvinne blitt flyttet etter utskrivning fra sykehus.

Hvilke andre behandles slik i en sårbar og hjelpeløs situasjon?

Ildri Kjølseth

Hvilke andre behandles slik i en sårbar og hjelpeløs situasjon? Alle som vet noe om behandling av syke eldre, vet at rehabiliteringsfasen etter en akutt sykdom er helt avgjørende for videre forløp og livskvalitet.

De eldres selvmord sier oss noe om hvordan vi som samfunn verdsetter de eldste og mest skrøpelige blant oss. Forebyggingen starter også med å innse dette. Spørsmålet er om vi egentlig bryr oss om de eldres selvmord.