Tapernes seier

Se for deg at fotballaget ditt knapt har vunnet en kamp på drøye sju år. Så kommer en vellykka direktør på banen som lover cupfinale og seriegull. Vi skal skåre mål, og bygge en forsvarsmur – hvor vanskelig kan det være, forklarer han.

Den oransje orkanen Donald Trump regelrett feide over et dusin delstater i natt. Han vinner på frustrasjon og lover seier på alle fronter. Tro meg, man trenger verken være amerikaner eller republikaner for å bli eitrende frustrert over dagens politikk i USA. Målinger viser at flertallet blant primærvelgere føler seg forrådt av eget parti, og vil ha en leder ribbet for politisk erfaring.

Anti-politikeren

Ergo Donald Trump. Alt annet enn politiker. Det er hans største styrke. Ted Cruz, nummer to i dette rotteracet, har tre år bak seg i Senatet, men markedsfører seg som en politiker som knapt gjør annet enn å gi det han kaller «kartellet i Washjington DC» kroniske hemoroider.

Når Trump sier «We don't win anymore» går han nok rett i kjernen på den følelsen som mange republikanere sitter med. Drøye sju år med en demokratisk president, og en generell endring i samfunnet, har gitt noen tøffe slag i kjernesakene. Homofile får gifte seg. Obamas helsereform fortsetter uforstyrret. Innvandringspolitikken strammes ikke nok inn.

Utenlandsgjelda øker. Og Obama undertegner avtaler med Israels erkefiende Iran. Og alle har de stemt på representanter som ikke holder det de lover: å snu alt dette. Selv ikke engang med flertall i kongressen. Partiet har forrådt oss, hører vi ofte. Ingen av oss kan sitte her i kongeriket og vite med sikkerhet hvorfor amerikanerne foretrekker Donald Trump. Da måtte vi ha spurt alle, og det har jeg ikke gjort. MEN det gjør langt på vei Franz Luntz. Han samler republikanske velgere i fokusgrupper, måler hva de føler og hører hva de sier. Nettopp derfor spådde han allerede i august at Trump ville bli partiets kandidat. – Jeg har gjort dette i 25 år, og aldri har jeg sett slik entusiasme rundt en kandidat som Trump, sa han.

Folkets røst

Dette er det de forteller: Vi har tapt lenge nok. Trump er en vinner, vi trenger å vinne. Alle andre er svake og mangler ryggrad, for Donald er tøff tvers igjennom. Av kandidatene er Trump den eneste som har utrettet noe, og navnet Trump assosieres med suksess. Dessuten kan han ikke kjøpes av pengesterke interesser. Han snakker i klare farger, ikke i pasteller.

Likevel, det som gjentas ubehagelig ofte er at Trump sier Sannheten og gir andre endelig rom for å si sin mening. Politisk korrekthet har svekket partiets og landets anseelse lenge nok. «Man kan ikke lenger si sannheten uten å bli kalt rasist» sa en blek og vannkjemmet fokusgruppe-deltager i South-Carolina og hele feltet brøt ut i spontan applaus.

Da er det kanskje ikke så lett for Donald Trump å høre spørsmålet når CNN spør tre ganger om han vil ta avstand fra Ku Klux Klan.

Donald Trump leder en protestbevegelse i randsonen av det republikanske partiet, som nå desperat mobiliserer for å unngå skjebnen deres egne velgere har gitt dem. Å se panikken i det republikanske partiet over at Trump nok blir partiets kandidat nå, er som å se kjerringa stirre forvirra på julenissen.

Folket har talt. They are mad as hell, and they are not gonna take it anymore.