Tap og vinn med ulikt spinn

I begynnelsen så det bare rart ut. Litt overdimensjonert og veldig lite dansk. Den røde løperen var rullet ut og førte deg gjennom en ballong-bue inn til en gedigen valgplakat, nærmest som et alter, hvor det bare stod. «Du ved, hva vi står for».

På DFs partyvake var stemningen i taket lenge før noen hadde rukket å si prognose, godt hjulpet av ABBAs «Knowing me, knowing you».

Sjokkresultatet som endrer dansk politikk

Dansk Folkeparti gjorde et brakvalg langt utover det noen hadde forestilt seg. Valgdagsmålingen i DR gav dem en fremgang på 11 mandater. Til slutt ble de 15 flere i folketingsgruppen.

Dette endrer ikke bare dansk politikk, men DFs syn på seg selv. Ekstra uforutsett var det at partiet er større enn kommende statsminister Lars Løkke Rasmussens Venstre. Dette er nesten som om Frp skulle blitt større enn Høyre i Norge. Men i motsetning til Frp i 2009 og 2013, har ikke DF noen selverklært lyst til å gå inn i regjering.

De har under hele valgkampen - og i hele natt - snakket om at det viktigste er gjennomslag, og at de som fløyparti kan få vel så stort gjennomslag utenfra, som innenfra en regjering. Nå må de bruke de nærmeste dagene til å ta innover seg hva deres nye størrelse og det endrede styrkeforholdet på borgerlig side får å si. Det er krevende å se en annen konklusjon enn at de blir med i en regjering, selv om de frykter fløyparti-lekkasjen. Det var den danske SF opplevde - og tok konsekvensen av, ved å trekke seg fra Thorning-Schmidt-regjeringen i januar i fjor.

Løkke Rasmussens utfordring

For Lars Løkke Rasmussen og Venstre har seieren en åpenbar bismak. Å måtte samarbeide med et fløyparti som er større enn seg, er i seg selv krevende. Han vil i det lengste gjøre alt for å få dem med seg i regjering, fordi kostnaden av en så stor vetorett-samarbeidspartner vil kunne vokse seg stor på sikt.

Hva er så Løkke Rasmussen egentlig valgt til å gjøre? Sånn bortsett fra å bli en annen statsminister enn Helle Thorning-Schmidt? Hans viktigste valgløfte og politiske prosjekt, utgiftstoppen i offentlig sektor (kjent som nullveksten), er jo den nye storebroren DF sterkt imot.

Så sterk er motstanden til DF mot utgiftsstopp i offentlig sektor, at det er et av de fire første kravene DF har levert allerede valgnatten. Til stormende jubel under ballongene: Den økonomiske utviklingen skal sikre velferdsstaten, spesielt innen helse og omsorg. Mens Venstre gjør sitt dårligste valg på 25 år.

Sammenlignet med de norske valgkampene i 2005, 2009 og 2013, ganske like blokk-valgkamper som denne, har det vært få regjeringsalternativ-debatter. At Venstre, DF og Liberal Allianse skal finne sammen, er svært lite sannsynlig. At Venstre, med det utgangspunktet de nå har, går alene, er det også gode argumenter mot. Derfor har Lars Løkke Rasmussen noen avgjørende dager foran seg: Hva slags maktgrunnlag skal han styre etter?

- Det er fordeler og ulemper med både koalisjon og å sitte alene, var alt han ville si dagen derpå.

Ny europakurs

Utenrikspolitikken har ikke fått veldig stor plass i valgkampen, men det er en oppsiktsvekkende avtale de borgerlige partiene har inngått: DF har langt på vei allerede fått gjennomslag for en helt ny kurs i Danmarks forhold til EU.

I ytterste konsekvens kan det bety en folkeavstemning om forholdet til EU. DF ser til England og Cameron som også ønsker mindre omfattende EU-styring.

At det ledende partiet på borgerlig side har gått med på en slik avtale med fløypartiet og blokken for øvrig før valget, forplikter til kursendring. Det er ikke mulig å se for seg at Høyre i Norge skulle signere på en så EU-skeptisk holdning som regjeringsgrunnlag.

I tillegg til innvandringspolitikken, grensekontroll og justispolitikk, er forholdet til EU et område der den nye blå regjeringen virkelig vil kunne endre dansk politikk.

Sør-jylland valgte originalen

Sosialdemokratene gjorde det klart allerede før valgkampen at også de ville stille strenge krav til innvandrere. Partiet mente å fortjene troverdighet på området, og bygget ikke små deler av sin kampanje rundt budskapet.

Valgvinner DF gikk frem 8,8 prosentpoeng til 21,1 prosent. I København gikk de bare frem 3,1 prosentpoeng til kun 11,5 prosents oppslutning. For å forstå dansk politikk og det danske samfunn er det en fordel å sette seg på toget ut fra Københavns Hovedbanegård. Der er det Danmark som tydeligvis ikke kjente seg igjen i Helle Thorning-Schmidts kampanjer, løfter og profil. Da hun lovet å stille krav til innvandrerne, svarte den delen av Danmark med å stemme på originalen.

Så skal det legges til at de stedene hvor DF gjør det best, er det Venstre som virkelig får svi. Det fra Venstre DF har tatt flest velgere.

Vant valgkampen, tapte makten

Da Helle Thorning-Schmidt begynte på «Jeg har vært partileder i 10 år...»-setningen. Den stillheten. Alle som skiftet tyngdepunkt fra det ene benet til det andre, for å forberede seg på å skulle stå helt stille for ikke å gå glipp av noe. Han i sort t-skjorte og vide jeans ved min side, la håndflatene mot hverandre og løftet dem mot munnen. Svetten som piplet fra hodet, ble mindre fremtredende når tårene presset på. Han ristet på hodet. Det virket som han ikke ville høre, men han lyttet likevel.

Helle Thorning-Schmidt måtte ikke trekke seg på valgvaken i natt, det ville ikke ha kommet noe krav fra partiets grasrot. Men det er lett å forstå at hun gjør det. Nå må Sosialdemokratene bruke inntil fire år på å bli parat til å ta og å ha makten igjen. For en ny periode. Det kan bli et åtte års-prosjekt. Avhengig av når Løkke Rasmussen skriver ut nyvalg og hvem som vinner det. Da er det naturlig med en ny leder, for et nytt lag, i en ny epoke. Thorning-Schmidt peker selv på justisminister Mette Fredriksen som overtar ledervervet.

Thorning-Schmidt vant valgkampen. Partiets resultat med 26,3 prosent oppslutning, er sågar ett prosentpoeng høyere enn DRs måling fra dagen da Thorning-Schmidt skrev ut nyvalget. Det er en fattig trøst, selvsagt, men alt i alt - med en tre mandat større folketingsgruppe, leverer hun fra seg både et land og et parti i god stand.

Alternativet tatt godt i mot

Så satset hun da også alt. I en svært så offensiv tone. Trygghetssøkende hovedbudskap, som ofte underveis ble overskygget av angripende budskap mot Venstre. Så viser fasiten at det var to parti med stikk motsatt strategi, eller spinn, som virkelig vant: DF som, til seg å være, hadde en dempet retorikk i store deler av valgkampen. Og Alternativet som definitivt har truffet en strømning i folket på sine to leveår. I skyggen av de to store partiene, har DF og Alternativet vunnet kraftig frem på hver sin blokk. Alternativet hadde 0 mandater inne i Folketinget på DR-målingen fra valgkampens første dag. Nå kommer de inn med 9 mandater. Dette er et tydelig signal til de to tradisjonelt ledende partiene. Og begge deler endrer det politiske landskapet.

Helle Thorning-Schmidt tapte makten på «Det Danmark du kender»-budskapet hun lanserte i nyttårstalen i januar. Når erkemotstanderen vinner en kamp mot et slikt budskap, gir det rom for forandringer, forsiktig snakka. Thorning-Schmidt ba folket stemme på kjent politikk. Det danske folket valgte seg DF, som kjente til hva folk ville forandre. De som festet til «Knowing me, knowing you».