Nylig la Ekspertgruppen av akademikere frem sin analyse av «Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig» til forsvarsministeren. Statsråden har trolig fått det hun ønsket mest: en anbefaling om økt forsvarsbudsjett.
Men bidrar rapporten ellers til en mer opplyst debatt om norsk forsvarspolitikk? Og har Ekspertgruppen tatt sin uavhengighet på alvor?
Ikke framhevet dilemmaer
Det pågår for tiden en hel rekke utredninger og prosesser som alle vil legge føringer for fremtidens Forsvar: Vernepliktsutvalget, Afghanistanutredningen, en McKinsey-rapport, Forsvarssjefens fagmilitære råd og altså Ekspertgruppen.
Alt dette vil spille inn i Forsvarsdepartementets langtidsplan som skal legges frem våren 2016. Av alle disse analysene burde man forvente at de mest spenstige og uavhengige ideene til reform og nytenkning ville komme utenfra Forsvaret, fra de som ikke har noen egeninteresser eller interne agendaer. McKinsey-rapporten om interneffektivisering innfridde vel i så måte, selv om deres konklusjoner neppe overrasket noen.
Hva så med de uavhengige sikkerhetspolitiske ekspertene?
Man må anta at Forsvarsministeren ønsket et innspill til forsvarsdebatten som skiller seg noe ut fra det hun snart vil få fra Forsvarssjefen og fra sitt eget departement. Har utvalget våget å løfte frem de vanskelige dilemmaene, de som kan være politisk betente eller som er kontroversielle internt i Forsvaret? Dessverre er rapporten ganske tam i så måte. Dilemmaer og utfordringer er i større grad feid under teppet enn fremhevet og problematisert.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Er det mulig å være foreberedt på alt?
Det brukes relativt mye plass, omtrent en tredjedel av rapporten, på en gjennomgang av det nye sikkerhetspolitiske bildet. Det sies at Norge «må være forberedt på å bli stilt overfor manøverkrigføring, geriljakrigføring og andre former for irregulær krig, hybrid krigføring, avskrekking med kjernevåpen, angrep i det digitale rom og nye nektelsesstrategier.»
Vel og bra, men rapporten bringer få nye perspektiver på banen. Er det mulig å være forberedt på alt? Er noe mer trolig enn annet? Er det innbyrdes spenninger mellom alle disse oppgavene?
Analysen av vestlig forsvarssamarbeid nevner et par dilemmaer knyttet til om USA vil se seg tjent med å bruke ressurser og ha forhåndslagre i Norge. Uhyre viktig tematikk, som godt kunne vært diskutert i større grad. Det har for eksempel lenge vært snakk om faren for en «todelt» NATO, altså en gruppe rike land med ressurser og en annen gruppe som knapt har noe egen forsvarsevne. Kan for tette bånd til de andre nordeuropeiske land, og til USA, svekke NATO på sikt?
LES OGSÅ: - Her burde man heise NATO-flagget
Gruppen har tøyd mandatet
De vanskelige gråsonene mellom privat og offentlig sfære, sivil og militær sektor blir heller ikke skikkelig diskutert. Cyber og internett er for eksempel nesten utelukkende på private hender, mens terror og hybride trusler utfordrer oss med tanke på når en krise glir over i væpnet konflikt eller krig.
Dette skaper daglige utfordringer for forholdet mellom våre etterretningsinstitusjoner, i anti-terror beredskap og krisehåndtering mer generelt. Det krever åpne diskusjoner og mulige nye organisatoriske grep, men den foreslåtte koordineringsenheten ved statsministerens kontor fremstår noe enkel gitt problemets dype og strukturelle omfang.
Ekspertgruppen har også tøyd mandatet noe ved å diskutere Forsvarets økonomi. Det er legitimt, ettersom kostnadsutviklingen i forsvarssektoren er av en slik art at man i praksis får mindre effekt for hvert år selv med en signifikant budsjettvekst. Mange, blant annet tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og tidligere FFI-direktør Paul Narum har påpekt at man over mange år har vedtatt et større forsvar enn man har vært villig til å finansiere. Fortsetter man på dagens kurs for eksempel kun en håndfull av våre F35 være operative i 2025 om ikke store grep gjøres. I så fall, sier de, vil «kampflykjøpet fremstå som norgeshistoriens største investeringsskandale». Dette er sterke ord og tydelige advarsler til norsk offentlighet.
Derfor er det synd at ikke Ekspertgruppen går direkte i inngrep med denne kritikken.
LES OGSÅ: Svar fra Asle Toje, medlem av Ekspertgruppen
Er det virkelig så enkelt?
Det vil si, de skriver at det for de neste 20 årene ligger an til en potensiell underdekning på om lag 150 milliarder kroner. Det legges frem prognoser produsert av FFI, men de potensielt dramatiske langtidskonsekvensene diskuteres ikke eksplisitt. Løsningen for Ekspertgruppen på kort sikt er en kombinasjon av effektivisering, tilleggsfinansieringer og økte budsjetter. Men er det virkelig så enkelt? Er det nok? Hva om man ikke klarer å effektivisere så mye eller ikke får så store påplussinger?
Det diskuteres ikke hva alternativet er. Må man legge ned enheter, plattformer eller kapasiteter for å samle seg om de viktigste? Dette er et stort og komplekst tema, og man kan ikke forvente at rapporten har med alt, men når først økonomi bringes til torgs kunne man kanskje forventet at flere av disse vanskelige dilemmaene ble diskutert.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
God rapport kunne vært bedre
Ekspertutvalget ser ut til å ha valgt en intern konsensuslinje fremfor å fremheve spenninger, perspektiver og ulike dilemmaer. Det er selvsagt legitimt, men man kunne fått et langt friskere innspill i Forsvarsdebatten dersom flere av disse dilemmaene i stedet hadde vært løftet frem.
Om man skal komme bort fra fornektelseskulturen og særinteressene må man tørre å si åpent ut hvor skoen trykker.
En ellers god rapport kunne blitt langt bedre om de uavhengige akademikerne hadde turt å være akkurat det, uavhengige.
