Pakistansk Taliban tok ansvar for skolemassakren i Peshawar der minst 132 barn ble drept. Samtidig har afghansk Taliban fordømt angrepet. Det er ikke så overraskende. Afghansk Taliban har en ganske annen agenda enn sin søsterorganisasjon i Pakistan.
Angrepet på Army Public School den 16. desember ble utført av en gruppe tilknyttet Tehrik-e-Taliban Pakistan (TTP), populært kalt det pakistanske Taliban. TTP blir ofte beskrevet som en avlegger av den afghanske Taliban-bevegelsen.
Ideologien og de politiske målsettingene til de to gruppene er overlappende. De kjemper for å opprette en islamsk stat basert på en streng tolkning av sharia. De mener at bruk av vold er et legitimt middel for å oppnå dette målet. Medlemskapet er også delvis overlappende – i alle fall i deler av nordvest-Pakistan som lenge har fungert som fristed for begge grupperinger.
Se: Dagsrevyens reportasje om skolemassakren i Peshawar
Talibans lillebror
Det blir likevel feil å plassere afghansk og pakistansk Taliban i samme bås. Det er to ulike grupperinger vi snakker om, selv om det ideologiske grunnlaget er mye av det samme. Afghansk Taliban ble opprettet i 1994, TTP ble etablert så sent som i 2007. Afghansk Taliban klarte å ta makten i Afghanistan i 1996 og styrte landet i fem år.
TTP har kun kontrollert små lommer av territorium i Pakistan, og har aldri vært en reell utfordrer til makten.
Den afghanske Taliban-lederen, Mullah Omar, er født på 50-tallet. TTPs ledere har gjennomgående vært barn av 70-tallet. Det sier seg selv hvem som er lillebroren i forholdet.
Ikke makt til å diktere
Afghansk Taliban har likevel ikke makt til å diktere hva TTP skal gjøre. Mullah Omar har gjentatte ganger oppfordret TTP til å stanse angrepene i Pakistan, og i stedet støtte Taliban-opprøret i Afghanistan.
Sørgende legger blomster ved skoleporten i Peshawar. Massakren på skolebarna splitter den afghanske og pakistanske grenen av Taliban.
Foto: A Majeed / AfpAfghansk Taliban er avhengig av å få bruke Pakistan som fristed for sine ledere, og har ingen interesse av å legge seg ut med pakistanske myndigheter. Noen av TTPs fraksjoner har fulgt Mullah Omars oppfordringer, mens andre fortsetter sine blodige angrep i Pakistan. De drives av lokale motivasjoner som hevn, ønske om autonomi og kamp om ressurser.
Se: Reaksjoner på Peshawar-massakren i Dagsnytt Atten.
Desperasjon og hevn
Vi kan bare spekulere i motivet for skolemassakren i Peshawar. Men angrepet kommer på tampen av det som kanskje har vært det verste året i TTPs historie. I 2014 valgte flere fraksjoner, inkludert den mektige Mehsud-klanen, å snu ryggen til den omstridte TTP-lederen Mullah Fazlullah.
Med dem forsvant også hundrevis av menn, våpen og finansielle ressurser.
Samtidig har TTPs fristeder i Pakistan blitt utsatt for gjentatte og kraftige bombeangrep fra pakistansk luftvåpen og artilleri. Mullah Fazlullah selv har måttet søke tilflukt i Afghanistan for ikke å bli likvidert av pakistansk etterretning. Det er nærliggende å kalle skolemassakren et uttrykk for desperasjon, men også hevn.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Brutal og effektiv
Svekkelsen av TTP er et resultat av en bevisst splitt-og-hersk-politikk fra myndighetenes side, kombinert med utstrakt bruk av militære maktmidler. Myndighetenes strategi har langt på vei lykkes, selv om det har gått hardt ut over sivilbefolkningen.
I sommer ble over 600 000 sivile drevet på flukt fra Nord-Waziristan, som var et av de områdene den pakistanske hæren hadde satt seg fore å «rydde».
Mange sivile har sannsynligvis blitt drept i hærens bombeangrep, selv om den offisielle versjonen er en annen. Det er likevel et faktum at TTP aldri har vært så svekket som nå.
Farlig forenkling
Bruken av samlebegrepet «Taliban» er uansett lite hensiktsmessig dersom vi skal forstå det som skjer i Pakistan. Det gir inntrykk av at vi har med en enhetlig aktør å gjøre, som drives av en fundamentalistisk og grunnleggende «fremmed» ideologi.
Det er en farlig forenkling i et land der konspirasjonsteoriene florerer.
