Drømmen om å bli tiende generasjon småbrukere oppe i fjellbygda slår sprekker når minister Vidar Helgesen velger å gi oss en julegave vi sent vil glemme.
Tidligere i uka spiste jeg og min samboer en bedre pinnekjøttmiddag. Vi spiser som regel norsk sau med stolthet og glede. Denne middag ble imidlertid fortært med et mørkt bakteppe.
Årets julegave til oss som bærer småbrukerdrømmen i magen var nemlig klima- og miljøminister Vidar Helgesen med en beskjed som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen. Han har sammen med Justis- og beredskapsdepartementet funnet ut at det vedtatte ulveforliket han selv la fram i vår ikke hadde hjemmel i norsk lov.
Med noen særdeles merkverdige politiske krumspring greide han langt på vei å drepe den drømmen jeg og min samboer bærer på. Drømmen om småbruket der oppe i fjellbygda i Hedmark.
Løper i motvind
Drømmen som i utgangspunktet er urealistisk for oss. Jeg er i full gang med å overutdanne meg for et liv i Bygde-Norge, den lokale skolen ble lagt ned tidligere i år og den siste landbruksmeldingen varslet stadige «forenklinger» som ikke passer med våre tungvinte driftsmuligheter.
Det føles i det hele tatt som å løpe i motvind. Å satse på småbruket vil gi oss lav inntekt, vanvittige arbeidsmengder og usikre framtidsutsikter. Ambisjonene trumfer likevel fornuften da jeg stadig velger å opprettholde det tynne spindelvevet av håp jeg lenge har spunnet på.
Det er ikke i min natur å gråte over politiske vedtak. Mitt instinkt er å kjempe med alle de demokratiske våpen som finnes. Med engasjement, klar røst og rak rygg bruker jeg alle de ressursene jeg fikk da jeg vokste opp i en politisk aktiv familie fra byen.
Til å gråte av
Men når Vidar Helgesen og departementsherrene med et åndedrag blåser ut det håpet jeg stadig har holdt fast ved, da gråter jeg. Når han med kraft og bravur overkjører alle de interessene vi kjemper så innstendig for, da gråter jeg. Når en av Norges fremste politikere hopper bukk over demokratisk forankring, ved å rope høyt «ulovlig!» for så å krøke seg ned bak en tvilsom lovtolking, da gråter jeg.
For ministerens politiske sprell gjør meg rett og slett nitrist. Konklusjonen hans er at vilkårene for felling i naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen ikke er oppfylt. Vilkårene er at dyrene innenfor ulvesonen skal utgjør et «tilstrekkelig» stort skadepotensial og at andre «tilfredsstillende» skadeforebyggende tiltak ikke kan foreligge.
Det er altså lovtekst med et betydelig tolkningsrom, men departementet har denne gangen lagt seg på en helt utrolig historie- og kunnskapsløs tolkning.
Satser på nyttårsforsetter
Hvis man har fått med seg beitebrukerne i Rendalen som mistet rundt 30 prosent av sine sauer til blant annet streifulv fra ulvesonen i sommer, forstår man nemlig at også ulvene innenfor sonegrensene utgjør mer enn en «tilstrekkelig» fare for beitedyr. Og dersom man fulgte med da småbrukerlagets leder Merete Furuberg i 2010 opplevde 100 prosent tap innenfor rovdyrsikre gjerder, er det ikke vanskelig å se at det er ganske tynt med andre «tilfredsstillende» skadeforebyggende tiltak.
Den eneste trøsten i denne saken er at Helgesen går inn for en svært uelegant landing etter gymnastikkmanøvreringen rundt demokratiet og Stortingsflertallet. Mange har reagert kraftig allerede. Senterpartiet har kalt avgjørelsen arrogant mens Arbeiderpartiet sier at det her er gått for langt i å overprøve vedtatt Stortingspolitikk.
Til og med regjeringspartiene går ut mot departementet. Frp uttaler at det er utvist feil skjønn i saken mens Helgesens egne partikollega Gunnar Gundersen går langt i å hinte om at ministeren bør gå av.
Så forhåpentligvis falt tårene forgjeves denne gangen. Vi får bare håpe at de andre politikerne kompenserer Helgesens nedslående julegave med desto mer oppløftende nyttårsforsetter.
Det er heldigvis lov å håpe. Kanskje får vi leve ut drømmen vår likevel.
FØLG DEBATTEN: OG
