NRK Meny
Kronikk

Tabloide pølsetall skremmer

Hva betyr egentlig 18 prosent økt risiko for tarmkreft ved pølsespising? Medienes nyhetsoverskrifter kan lett feiloppfattes.

Pølse

Tall som viser økt risiko for tarmkreft ved pølsespising har preget nyhetsbildet denne uken. «Den faktiske risikoen blir ikke opplyst», skriver kronikkforfatteren. Han forklarer forskjellen på relativ og absolutt prosentforskjell i økning. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

På NRKs nettsider kunne man mandag denne uken lese følgende: «Verdens Helseorganisasjon: Å spise pølser er kreftfremkallende. To skiver bacon om dagen øker risikoen for tarmkreft med 18 prosent. Pølser er nå i samme risikokategori som tobakk, asbest og dieselgasser». Det samme var budskapet i Dagsrevyen denne kvelden. Her kom det riktignok fram at å være i samme risikokategori ikke betyr like farlig. Det betyr bare at det er påvist en sammenheng. Men en som står med ei pølse i handa sier i innslaget at han vurderer å la den gå i søpla.

Feiloppfatter kreftrisiko

I en NTB-melding gjengitt i aviser dagen etter er faregraden nedtonet. Her heter det «Kjøttprodukter kan være kreftfremkallende». Men også her nevnes 18 prosent økt risiko. Men hva betyr egentlig 18 prosent økt risiko for tarmkreft? Dette er en relativ forskjell.

Et påslag på 18 prosent er en forsvinnende liten økning i risiko. Det forstår neppe de som får høre dette.

Ottar Hellevik

Risikoen for tarmkreft hos de som spiser mye kjøttprodukter er 18 prosent høyere enn hos de som spiser lite. Men når den siste gruppens risiko er svært lav, betyr et påslag på 18 prosent en forsvinnende liten økning i risiko. Dette er neppe noe de som får høre om 18 prosent forstår. Den faktiske risikoen blir nemlig ikke opplyst. I tillegg kommer at de fleste av oss er mer vant til absolutte prosentforskjeller (prosentpoeng) enn relative.

Prosentpoeng oppklarer

I Norge er det ifølge Kreftregisteret omtrent 3500 tilfeller av tarmkreft pr år. Dette tilsvarer litt under én promille (0,09 prosent) av alle voksne mennesker i landet vårt. En økning på 18 prosent innebærer at risikoen går opp 0,09*0,18, det vil si med 0,02 prosentpoeng. I dette tilfellet svarer altså en relativ forskjell på 18 prosent til en absolutt forskjell på bare 0,02 prosentpoeng.

Relativ forskjell oppfattes mer skremmende enn absolutt forskjell. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor, 18 prosent i økt risiko høres farligere ut enn 0,02 prosentpoeng forskjell.

Ottar Hellevik

Uttrykt som sannsynlighet, som varier mellom null og en, så øker sannsynligheten for å få tarmkreft med 0,0002 (to titusendedeler) for pølsespisere. Hvor skremmende dette er, må hver enkelt vurdere. Men når resultatene bare presenteres som relative forskjeller, blir dette umulig. Forskning har vist at samme resultat formidlet som relativ forskjell oppfattes som langt mer skremmende enn en absolutt forskjell. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor, 18 prosents økt risiko høres langt farligere ut enn en forskjell på 0,02 prosentpoeng.

Mediene må ikke la seg rive med

Store registerdatabaser har ført til økt forskning på ulike sykdommer og andre sjeldne fenomener. Med et økende press på forskere om å publisere og så skape blest om resultatene, kan det fort skje at de ubetydelige absolutte forskjellene ikke kommer fram, hverken i fagpublikasjonen eller i formidlingen. Her er det viktig at mediene ikke lar seg rive med, men vurderer nøkternt hvilken vekt resultatene skal tillegges som rettesnorer for folks handlingsvalg.

Kjøtt skal diskuteres i Debatten i kveld, her kan du se sendingen fra kl 21:30: