Mellomleder A: – Du. Den siste brukerstatistikken viser at vi mister de unge.
Mellomleder B: – Hva med å lage en podkast?
Mellomleder A: – Kjempeidé! Helt disko. Niesen min lytter til podkast hele tida.
En fjern virkelighet?
Forleden snublet jeg over det svenske produksjonsselskapet Filt. Blant deres nyeste podkastoppdrag: IKEA Podologen. Klikk. En podkast for IKEA? Jepp. Programleder Kjell Eriksson dykker ned i utvalgte sider i IKEA-katalogen. Ved sin side: én kjendis, én ekspert. En minimalistisk vri på Skavlan-oppskriften om du vil. Kjenningsmelodien til podkasten er spilt inn ved hjelp av møbler fra katalogen som instrument.
I episoden om «badrummet», gjestet av Kristoffer Triumf (podkastskaper av Värvet og Varvet) og etnolog Kristina Lund, reises spørsmål som «Hvor lenge er det innafor å oppholde seg på badet?», «Hvorfor protesterer Triumf når kona låser badedøra?» og «Er svenskene for sjenerte til å bruke bidé?».
Allerede før sesongens IKEA-katalog dumpa ned i de blågule postkassene, hadde IKEA Podologen 125.000 nedlastinger. Dystopiregissør Roy Andersson, med 15 års erfaring i reklamebransjen, kunne neppe instruert den katalogbesatte befolkningen bedre.
LES OGSÅ: Kan podkaster redde oss fra listene?
Tungvektsklassen
Listen over aktører som har meldt seg opp i den nye vektklassen podkast har de siste månedene blitt supplert av landets største tv-produksjonsselskaper, forlag og mediehus. VG, Aftenposten, Monkberry, Rubicon, Aschehoug, Egmont og Cappelen trer inn i ringen. Oppfatningen virker å være at det holder å satse halvhjertet: Podkastproduksjon skal koste et minimum av sedler.
Mine krav til en god podkast er (bortimot) identiske med mine krav til god radio. Å skape god radio er et slit. Det krever tid. Det krever erfaring, lidenskap, nysgjerrighet og teft. Det krever penger. Vurdert ut fra podkasttopplisten i iTunes, podkastens Billboard, synes et godt knippe podkastlyttere å være enige med meg. Her er radioprogrammer med en ryggrad av solid redaksjonelt arbeid, deriblant Lørdagsrådet, Radiodokumentaren og podkastpionérene i Radioresepsjonen, fortsatt tungt representert.
Disse NRK-redaksjonene bruker selvsagt ikke mye ressurser på å reinkarnere et radioprogram til podkast. Kun en klippejobb må til – i motsetning til podkast-only, hvor redaksjonene utelukkende produserer for podkast. Derimot understreker det at en god podkast krever mye av det samme som et godt radioprogram: et godt konsept, timesvis – om ikke ukesvis – med forberedelser, solid innhold, samt gode stemmer med noe å melde. Dette er lyd som produseres av journalister i fulltidsstillinger.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Den korteste veien til Rom – eller Lom?
Podkaster kan grovt sett inndeles i a) studiobaserte podkaster drevet av talking heads, eller b) ut-av-studio-podkaster. Dagens norske podkastmarked domineres av førstnevnte. Alt du trenger er en eller flere personer, en opptaker – aller helst en mikrofon – samt en kompis med noe teknisk innsikt. Det er billig og lettvint. Det kan dessuten være prima vare – men da krever det tid og penger.
Mitt arbeid med det skandinaviske podkastfellesskapet Radiodokumentarkollektivet Frekvens har handlet like mye om å rekruttere dokumentarister og overføre en lidenskap for god radio til disse som å produsere ypperlig kvalitet. Vi var heller ikke først ute, men i løpet av de siste månedene har vi fått stadig flere (potensielt) sterke – og ressurssterke – naboer.
Spørsmålet er ikke lengre om noen vil satse på podkast. Fokuset bør dreies over på hvordan vi satser på podkast.
LES OGSÅ: – Vi ville lage TV for ørene
#1000colours
Podkastoppblomstringen vi ser i dag kan minne litt om det store rushet av bedriftsvideoer to år tilbake. «Her er Kvivsvegen» står igjen som den mest minneverdige av videoene: Sunnmørske journalistikkstudenter featuring ordførerne i Volda, Ørsta, Eid og Hornindal, akkompagnert av stjålne beats fra sørkoreanske PSYs «Gangnam Style».
La oss holde ett minutts stillhet for disse belastede arbeidsplassene, og sørge for at noe slikt aldri skjer igjen.
Kan podkast bli den nye bedriftsvideoen? Rema, denne ideen får dere gratis av meg: hva med podkasten «Middagsplanleggeren»? Butikksjef Fjoffen leder an, via Frederik i fiskedisken, en sveip innom Fadila over på frukt og grønt og Beate i bakervaredisken, før han ender opp hos Kasper i kassa. Shit, det ble så billig, ja. Snakkast neste uke til en ny porsjon content marketing.
Apropos content marketing: I det annonsørene for alvor trer inn, med interesse om å spre sine budskap ut til flest mulig lyttere, starter for alvor kampen om lyttertall. Om det overhodet er sannsynlig, i et land hvor listetoppene opererer med nedlastningstall på 60 – 70 000 per uke (Tusvik & Tønne). I en fiktiv framtid henter podkastene inspirasjon fra bloggsfæren, og podkastene «Den beste dietten for deg som har havnet bak på med SK 15» og «Hvordan miste 40 kilo på tre uker» popper opp.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
La podkasten berike journalistikken
Alle kan lage en podkast. Demokratisk, billig, enkelt. Det er noe av det vakre ved dette «nye» mediet. Alle kan lytte til en podkast. Hvor som helst. Når som helst. Alle kan velge å ikke lytte til en podkast. Skrur du på radioen kan du skifte kanal, men du er overlatt til innholdet som sendes ut i gjeldende øyeblikk. Som podkastlytter kan du skrote episoden om den ikke faller i smak – her er brukerens makt mer direkte. Da er det alltids lov til å håpe på at podkastlytternes favoritter, gjenspeilet i topplisteplasseringene, er synonymt med godt håndverk.
La oss fornorske podkasttilbudet. La oss skrive podkast med k. La oss bruke podkast til å berike lytternes hverdag med gjennomarbeidet, opplevelsesrik og innsiktsfull journalistikk. Fordi podkastmediet fortjener det.
Peter Daatland har tidligere laget radiodokumentar for NRK.
