NRK Meny
Kronikk

Ta oss på alvor!

Norsk motepresse må ta ansvar og servere leserne sine noe annet enn sin egen lekeplass.

Dameblader

Slik så damebladene ut på 50-tallet. Jeg ønsker meg ikke en kvinnekultur som retusjerer, serverer dårlig fordekt egenreklame og det som kan se ut som venninnetjenester til sin egen målgruppe, som om vi skulle vært en gjeng mindre begavede vesener, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

I det nyeste nummeret av magasinet Costume, som kommer i butikk den 19. mai, har redaktør Vanessa Rudjord satt av hele 18 sider pluss forsiden til en av sine nærmeste venner, Jenny Skavlan. Hendelsen føyer seg inn i en rekke av nylige saker som gjør at magasinet nå begynner å fremstå mer som en privat reklamebrosjyre for en gjeng «heldige» utvalgtes liv og lek, enn et seriøst, redaksjonelt produkt.

LES OGSÅ: Truer med å klage moteblad inn for PFU

To feil gir ikke en rett

Redaktørens dobbeltrolle som både redaktør og bestevenninne har vært oppe til offentlig debatt en rekke ganger den siste tiden, og det med rette. Først var det Rudjords venninne Pia Tjelta som fikk oppslag med sin nyeste kleskolleksjon. Så inviterte Costume leserne inn til Rudjords egen leilighet – akkurat samtidig som leiligheten ble lagt ut for salg.

SE OGSÅ: - Dette har ingenting med journalistikk å gjøre

Magasinet begynner å fremstå mer som en privat reklamebrosjyre for en gjeng «heldige» utvalgtes liv og lek, enn et seriøst, redaksjonelt produkt.

Madeleine Schultz

Generalsekretær i norsk presseforbund Kjersti Løken Stavrum har, som tidligere, også denne gangen stilt seg kritisk til redaktørens troverdighet.

Forlagsredaktøren i forlaget Bonnier, Gry Bjørhovde, påpeker i en kommentar til Dagbladet tirsdag at hun synes kritikken bør rettes til andre også. «Da synes jeg de samme kritikerne må ettergå for eksempel kulturredaktører i avisene på samme måte, og sjekke om disse mediene kan ha gitt positiv omtale av forfattere eller regissører som er i redaktørenes omgangskrets». Dette er kanskje et betimelig spørsmål å stille, og det er mulig at det finnes flere syndere vi bør gå nærmere etter i sømmene.

Men to feil gjør ikke dette tilfellet mer rett.

HØR OGSÅ: Costume-saken diskutert i Kulturnytt

Veldig ofte er det helt riktig å svare på kritikk av kvinnekultur ved å snu opp ned på spørsmålet først, veldig ofte er vi for kjappe med å dømme kvinner for noe menn har sluppet unna med i lang tid. Som tommelfingerregel husker jeg alltid på å stille meg selv spørsmålet: Kunne en mann gjort dette? Når jeg stiller meg selv spørsmålet i denne saken er svaret jeg gir meg selv: Antagelig. Men også da hadde vi sagt ifra.

Men samtidig: kan kvinner slutte å sette egen kultur i et så dårlig lys eller? Jeg blir flau.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Vil ikke få servert dårlig fordekt egenreklame

I mine øyne handler dette nettopp om kvinnekultur, for det er ikke til å komme bort ifra at det store flertallet av motepressens lesere er kvinner. Og det er flott! Misforstå meg rett, jeg synes godt vi kan unne kvinner et eget rom i samfunnet, og i utgangspunktet er jeg for egne kvinnemagasiner. Vi skal ikke være flaue over kvinnekultur. Det er ikke flaut å være kvinnelig eller feminin, men det blir fort med en flau bismak i munnen vi leser kvinnekultur som fordummer og forenkler oss som kjønn.

I magasinverden er det nettverket som gir deg innpass, ekte talent bringer deg bare til døra.

Madeleine Schultz

For når en moteredaktør tilsynelatende bytter bort troverdigheten for egen vinning, så fornærmer hun selve fellesskapet i kvinnekulturen.

Jeg ønsker meg ikke en kvinnekultur som retusjerer, serverer dårlig fordekt egenreklame og det som kan se ut som venninnetjenester til sin egen målgruppe, som om vi skulle vært en gjeng mindre begavede vesener. Tvert om! Hvem er målgruppen i kvinnemagasinene? Norske kvinner er intelligente, høyt utdannede, norske jenter er skolevinnere, de fortjener ikke å bli grovt undervurdert for evnen til å tenke selv.

LES OGSÅ: En tynnspirerende boble

Ta leserne på alvor

Etter å ha jobbet et år i norsk motepresse selv, så jeg raskt hvor vanskelig det er for unge, utøvende kreatører å få innpass. I magasinverden er det nettverket som gir deg innpass, ekte talent bringer deg bare til døra. Du kan stå å banke på hele livet. Ofte ender det med at vi eksporterer noen av våre beste talenter og samfunnsaktører, enten ut av kvinnekulturen eller ut av landet. Det eksisterer en veldig liten evne til å ta sjansen på innovative stemmer, de aller fleste forsideobjekter reproduseres magasinene imellom.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter

Der gode magasiner i utlandet tenker nytt for å problematisere samfunnet rundt oss, tenker magasiner rettet mot kvinner i Norge fortsatt: Jenny Skavlan, Tone Damli, Pia Tjelta og Maria Skappel.

Madeleine Schultz

Mye av skylden bør ilegges det jeg opplever som forlagenes manglende evner til å tenke nytt, og den misforståtte oppfatning av hva innovasjon er. Men det går også an å ta ansvar for dette i egen posisjon. Der gode magasiner i utlandet tenker nytt for å problematisere samfunnet rundt oss, tenker magasiner rettet mot kvinner i Norge fortsatt: Jenny Skavlan, Tone Damli, Pia Tjelta og Maria Skappel. Alle fire er dyktige damer, men gud skal vite at det finnes norske kvinner og menn i dette landet som er minst like interessante for kvinner å lese om! Det går fint an å kombinere et samfunnsansvar med en kunstnerisk verdi og det er også helt nødvendig.

Ta ansvar for å servere kvinner noe annet enn din egen lekeplass. Ta oss på alvor!

LES OGSÅ: Motebladene ute i hardt vær