Hvor ble det av slangeagurken som ser ut som en slange? Eller gulroten med ben? Den smaker da like godt som de andre. Og hva med bonden som setter dyrevelferd høyest på dagsorden, men dessverre ikke klarer å levere slike volumer som kreves? Vi savner de fantastiske kyllingene hennes.
SE NRK BRENNPUNKT: Matvarekrigen
Bonde godt betalt?
Noen synes bønder og småskalaprodusenter får for mye betalt. Uansett hva folk synes, hvis de ikke kan overleve med dagens forutsetninger, forsvinner småprodusentene. Og de forsvinner nå. Norge og resten av verden mister tusenvis av småbrukere hvert år, mens de som kontrollere matkjeden tjener mer. Resultatet er dårligere og mer standardisert mat til oss konsumenter.
Hvem er det som blir rikere i Norge? I hvert fall ikke de som produserer maten. Når hørte du sist en kollega si at jeg flytter hjem og tar over gården, for det er så gode penger i matproduksjon? Aldri.
Konsentrert makt
Makta og pengene ligger blant annet hos de store matgrossistene. Det er svært vanskelig for små produsenter å overleve med dagens betingelser. Det er strenge krav til produksjonsvolum, utseende, smak og penger til å betale for hylleplass. Og det er ikke i sluttkundens interesse selv om maten tilsynelatende er billig.
Se for deg dette: Tiden hvor vi kjemper om hylleplassering og synlighet er over. Ingen hemmelige avtaler og ingen dumping av overproduserte varer. Produsentene og forbrukerne tar makten tilbake. Det er mulig.
FØLG DEBATTEN: Ytring på twitter
I dag har vi ingen valgmuligheter. Samtidig tvinges uavhengige matprodusenter til å produsere det som kjedene vil ha. Nemlig produkter som er reproduserbare, billige, med lang holdbarhet. Er det virkelig det vi vil ha?
Er vi de eneste som blir skremt når vi hører Rema-sjef, Ole Robert Reitan, si i innslaget på Brennpunkt: «Vi vil selge massevis av bestselgerne». Han går videre med å snakke om at de «driver med volum til lavpris». Hva står vi igjen med da? Vi grøsser over å tenke på hva slags mat vi spiser om fem år hvis dette fortsetter. Det er holdbart på dato, men uholdbart for oss.
De store matvarekjedene har med sin makt redusert utvalget. De legger føringer på hva produsentene skal produsere, gir lukrative avtaler til de med mest penger og har i økende grad begynt å selge egne merkevarer. Mat som ofte er av dårlig kvalitet uten sporbarhet. Dermed forsvinner mangfoldet. Med dem forsvinner også matvarer og matprodusenter med viktige historiske og tradisjonelle roller i Norge.
Alt dette under et mantra om billig mat. Nå viser det seg at maten ikke er så billig likevel. Vi har dermed havnet i en situasjon hvor rike Norge, med fullt av fantastiske råvarer spiser dårlige produkter til en høyere pris enn nødvendig. Og eierne av matkjedene humrer på vei til banken.
SE NRK DAGSNYTT 18: Listhaug åpner for å forby hylleplass
Alle matleddene
I tillegg har det utviklet seg et logistikksystem som gjør det vanskelig for produsenter å løsrive seg. I dag har man valget mellom å levere alt til en leverandør, til en mye lavere pris, eller så kan man satse på å selge produktene selv. Dette gir høyere pris på produktene, men gir store utfordringer med levering og frakt.
Det finnes i dag ingen åpne storstilte tilrettelagte fraktløsninger for småskalaprodusenter. Nye løsninger må utvikles som ikke utnytter produsentene. Småprodusentene må samle seg og utnytte styrken som ligger i det å være mange.
Og er det nødvendig med alle leddene vi har i dag? Det er bonde, produsent, distributør, leverandør og butikk. Sikkert andre ledd også. Hvordan kan vi tro at dette blir effektivt? Det sier seg selv at direkte fra produsent til forbruker er det mest effektive. Det vil i begynnelsen sikkert være utfordringer med å forandre et etablert system som har et sterkt fotfeste, men vi tror det er mulig.
Vi trenger alle en arena hvor utvalg, priser og kvalitet bestemmes av interaksjon mellom forbruker og produsent, og ikke av de store aktørene som påviselig har andre interesser. Det er sikkert mange som mener at mat i Norge ikke er spesielt dyrt. Men det er vel egentlig irrelevant, ettersom matkjedene bare tjener mer og mer mens vi får velge fra dårligere og færre produkter.
Så behovet
Vi var i helt andre bransjer, men som ekstremt matinteresserte begynte en ide å spire mens vi lagde øl en vårkveld i 2013. Vi skulle ha en middag for noen kamerater og diskuterte hva vi skulle servere. Forslag etter forslag ble forkastet med samme kommentar; Nei, det får vi aldri tak i. Og en av oss svarte alltid «hadde vi vært i Italia nå, hadde ikke det vært noe problem». Vi savnet rett og slett småskalaprodukter. Så begynte vi å stille oss spørsmål om dagens matindustri. Hva kunne vi gjøre for å bedre situasjonen?
Det finnes mange fantastiske små matprodusenter verden over som lever og ånder for faget sitt. De trenger en løsning for å nå fram til kundene, og ikke minst kundene trenger hjelp til å finne dem. Nettet gir en mulighet for folk til å selge og kjøpe. Vi og flere andre driver med det. I tillegg må alle som har lokale råvarer støtte opp om dem. Bruk slakteren, kjøp hos bonden og betal litt mer for osten hvis du har en delikatessedisk i nærheten. Og alle mindre produsenter: Nå er altså tiden inne for å samarbeide med hverandre!
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Med et nytt system, kan alle delta i matmarkedet og støtte bærekraftige produksjon og rettferdig priser for produsenter. Det krever selvfølgelig tid å utvikle et slikt nytt. Men med et system på plass, vil nye tilknyttede bransjer få vekst og nye bransjer vil vokse til.
Støtt din lokale matprodusent, og forandring vil komme.
