Vannkraft er den mest brukte formen for fornybar energi i verden og har unike kvaliteter. Den er utslippsfri og evigvarende. Den er regulerbar ved at vannet kan lagres i magasiner og brukes ved behov. Dette er en utfyllende egenskap sammenlignet med andre fornybare energikilder, som må omsettes som ferskvare.
Og det aller beste: Norge har rikelig med vannkraft og lang erfaring på feltet. Europa vil ha ren kraft, og trenger vårt kraftoverskudd som backup når det er vindstille eller lite sol. De trenger teknologien og tjenestene vi kan tilby.
Økt satsing på fornybar energi
Da er det fornuftig at Statnett bygger to nye strømkabler til utlandet. Den ene til Tyskland, den andre til England. Kablene er en viktig del av neste generasjon energisystem, hvor andelen fornybar energi øker og bruken av fossil energi reduseres kraftig. Kraftutveksling gjør at de ulike fornybare energikildene kan utfylle hverandre, og legger til rette for at vannkraft og tilknyttet leverandørindustri kan bli blant våre viktigste vekstnæringer.
Fornybarnæringen i Norge sysselsetter allerede i dag rundt 20.000 årsverk, inkludert nettvirksomheten. Den globale etterspørselen etter produkter og tjenester knyttet til utbygging og drift, særlig av vann-, vind- og solkraftproduksjon, forventes å øke framover. Det vil være et historisk feilgrep om vi ikke satser helhjertet på våre fornybarressurser.
Skremselspropaganda
Likevel er de nye kablene gjenstand for diskusjon. Kabelmotstanderne tegner en kunstig motsetning mellom kraftkrevende industri og kraftutveksling. Påstandene om industridød som følgen av økte kraftpriser er skremselspropaganda. Det internasjonale energibyrået IEA spår riktignok en økning i strømprisene fram mot 2030 i hele Europa, men byrået peker samtidig på to vesentlige forhold:
For det første er det prisen på fossil energi og CO₂ som er driver strømprisene opp. Den ventede prisøkningen skyldes altså ikke utenlandskablene.
For det andre viser IEAs prognoser at strømprisen i Norge fortsatt kommer til å være lavere enn i resten av Europa. Norge har rikelig med kraft og det er kun overskuddet som blir eksportert. Industrien kommer med andre ord til å beholde sitt fortrinn med trygg leveranse av kraft til konkurransedyktige priser.
Øker vår egen forsyningssikkerhet
De nye kablene er også viktige for forsyningssikkerheten. Det er lett å ta strømmen for gitt så lenge vi har nok nedbør i fjellene. Men det er ikke mange år siden vi hadde tørre somre, og ved flere anledninger var nær strømrasjonering når kulden satte inn. Perioder med kraftunderskudd vil oppstå igjen, før eller siden.
De nye kablene styrker muligheten til å importere billig overskuddskraft. Dette handler ikke først og fremst om utvidet kapasitet totalt sett, men at jo flere land vi er tilknyttet, jo større er sjansen for tilgang på billig overskuddskraft til rett tid. Dessuten styrker kablene muligheten til å eksportere kraft vi har til overs til best mulig pris i de periodene vi har det.
Et statlig ansvar
Norge har samarbeidet med andre land om forsyningssikkerheten siden 1960-tallet. Ansvaret for sentralnettet og kraftutvekslingen har hele tiden vært trygt plassert hos en offentlig aktør som setter brukernes behov først. Dette er i dag Statnetts oppgave, og slik bør det fortsatt være.
Denne modellen har gitt store fordeler for både industrien, kraftprodusenter og forbrukerne. I dag leverer Statkraft, som er vår største kraftprodusent, nesten halvparten av kraften de produserer til kraftintensiv industri i Norge. Samspillet mellom industri og kraftforsyningen har fungert godt, og vil også gjøre det i framtida. Private aktører, som for eksempel NorthConnect, skal ikke få bygge kraftkabler til utlandet.
Ingen er tjent med at Norge blir et lukket kraftregime. Stenges kraftoverskuddet inne, så kveler vi vannkraftnæringen og mulighetene for framvekst av nye arbeidsplasser i den tilknyttet leverandørindustrien. Vi undergraver framveksten av fornybar energi i Europa.
Norge har blitt et rikt land fordi vi har utnyttet naturressursene på en god måte.
Ta kraften i bruk!
Følg NRK Debatt på og
