Den siste tiden har det vært stort fokus på jenters utfordringer knyttet til psykisk helse og «prosjekt perfekt». Dette fokuset har lagt til rette for en viktig debatt.At jentene sliter med dårlig selvfølelse, det har skolene vært flinke på å fange opp, samtidig har jentene vært flinke til å si ifra.
På den andre siden har guttene havnet i skyggen og jobber konsekvent for å skjule problemene sine.
Jakten på det maskuline
Der jentene jobber med prosjekt perfekt, streber guttene etter det perfekte mannsidealet. De skal være topptrent, magen skal se ut som et vaskebrett, ikke en vaskebalje. Gutta tror ikke på en ordning der andre skal løse problemene deres, de skal greie seg selv. Vanskeligheter skal takles med likegyldighet, viser du svakhet blir du spist. Klaging og sladring er en forbudt uting, noe som i mange tilfeller kan stemme. Allikevel blir det guttas undergang, de fanger seg selv i mannsidealet og greier ikke skille bagateller fra de store utfordringene. Guttas manglende klagesang blir deres undergang
Satsing på jenter
Den siste tiden har det vært stort fokus på jenters søken etter «det perfekte». En søken som istedenfor har gitt dem psykiske lidelser og voldsomme utfordringer. Men til jentenes fordel har de hatt styrken til å si ifra, det har ført til prosesser som har gitt jentene et sterkt løft.
Vi har med stor suksess tatt tak i jenters utfordringer, og det skal vi fortsette med. Men nå skal vi også gi guttene et dytt i riktig retning. En undersøkelse fra Uni research slår fast at det nå er på tide å satse på gutta: Opp mot 70 prosent av gutter som blir mobbet sier ikke ifra.
Det norske skolesystemet er på mange måter mer tilpasset jentene enn guttene. Mye teori og få praktiske fag, gjør at guttene blir hengende etter. Antall gutter som faller av i utdanningsløpet er betydelig høyere enn jenter. Samtidig er unge menn overrepresentert i selvmordsstatistikken.
Nytt fokus på gutta
Grovt sett bruker guttene hele ungdomstiden sin på å oppleve læringsvansker og følelsen av å ikke strekke til. André Baraldsnes, som var med på å utføre undersøkelsen, forteller at «mye av mobbingen skyldes at man tror at noe er galt med en selv, og at man derfor lettere blir utsatt for mobbing». Dette understreker at skolesystemet legger opp til at den gjennomsnittlige gutten ikke skal kunne kjenne seg vel.
Unge Høyre har lenge sagt at det ikke skal være lov å overse mobbing, og at det er gjennom en god lærer og god oppfølging skal fanges opp så tidlig som mulig. Derfor er det godt å se at regjeringen gjennomfører en historisk satsing på å heve lærernes kompetanse, slik at alle skal få kjenne på mestringsfølelsen.
En annen ting er de guttene som mestrer skolesystemet, men som fremdeles føler seg utenfor. Her kommer vi tilbake til utfordringen som var utgangspunktet hos jentene. Det kan være alt fra et jag etter de beste magemusklene eller kjennskap til skolens «sosiale elite». At det ikke er sosialt akseptabelt for en gutt å si at ting ikke er helt bra, er noe vi må bort fra.
Tiden for uttrykket «å ta ting som en mann» er forbi, og bør heller erstattes med et uttrykk der det å tørre å si ifra når alt ikke er slik det burde, er hovedbudskapet.
Les også: psykolog Peder Kjøs' kronikk: Hanekyllinger
Se: NRK Supernytts reportasje om Djupedal-rapporten om mobbing i skolen.
FØLG DEBATTEN:
OG