NRK Meny
Kronikk

Ta barseltida tilbake!

Staten svikter norske kvinner og bryter reglene i EU og EØS ved å overse behovet for en egen barselpermisjon forbeholdt mor etter fødselen. Lik behandling av ulike situasjoner er diskriminering.

Baby Births

Det er mor som tar den største belastningen ved å bære frem, føde, amme og komme seg gjennom barseltiden. Nå må Norge innføre 14 ukers barselpermisjon for kvinnen som har født, før foreldrepermisjonen som skal deles mellom mor og far starter, hevder kronikkforfatterne.

Foto: Michael Zamora / Ap

Norge er blant verdens beste land å få barn i. Selvtilfredse skryter vi av vår lange foreldrepermisjon. Men barselperioden, tiden da kvinnen skal komme seg etter fødselen, er i dag uteglemt fra norske regler om permisjon. Kvinnen som har født har ingen fortrinn. Barseltidens betydning og rettslige status er underkommunisert til lovgivere, helsevesenet og befolkningen for øvrig i Norge.

I dag har mor og far (medmor/medfar) hver sin 10 ukers øremerkede kvote innenfor den felles permisjonen. Resten kan deles. Noen deler likt, men de fleste par velger å dele slik at mor tar ut det meste, mens far tar ut pappa-kvoten. Så da er vel alt bra, i foregangslandet Norge?

Nei, det er ikke det. Ingen andre trygdeytelser er avhengige av forhandling mellom mottakerne.

Bryter internasjonale regler

følge EUs barseldirektiv, som også gjelder for Norge via EØS-avtalen og EU-domstolens praksis, skal en egen barselpermisjon ivareta særlige behov hos moren og spedbarnet. Den kan ikke inngå som en del av foreldrepermisjonen. Norsk rett og regler for permisjon etter fødsel tilfredsstiller dermed ikke våre EØS-rettslige forpliktelser.

Ingen andre trygdeytelser er avhengige av

forhandling mellom mottakerne.

De er heller ikke i samsvar med mødrevernkonvensjonen til FNs Internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). I en fagartikkel i Nordisk Tidsskrift for sosialrett redegjør vi for hvorfor en spesifikk barselpermisjon må reserveres for kvinnen før den felles, delbare foreldrepermisjonen trer i kraft.

Kvinnen tar belastningen

Kvinner flest opplever det å få barn som en unik glede. Svangerskap, fødsel og barsel er imidlertid ikke bare et privilegium, men også en belastning. Dette er underkommunisert de senere tiårene. Et godt regelverk krever kunnskap om disse fasene.

Selv helt normale svangerskap utgjør en betydelig påkjenning. Hjertet pumper daglig tusenvis av ekstra liter blod. Oksygenbehovet øker, mens lungene får stadig mindre plass. Hormoner gir uttalt trettbarhet hos de fleste. Åtti prosent av alle lider av kvalme, mange det meste av graviditeten. Årlig rammes flere tusen norske kvinner av svangerskapsforgiftning, sukkersyke, truende for tidlig fødsel, bekkenløsning og faretruende blødninger. For å nevne noe.

Påkjenningen ved å bære frem, føde, amme og komme seg gjennom barseltiden rammer mor og far ulikt.

I Norge forløses nå nærmere ett av fire barn operativt, med keisersnitt, sugekopp eller tang. En stor prosent av barselkvinner plages av sår og sting, mange er blodfattige. Selv i vår del av verden er fødsel en stor belastning for kvinner flest. Den er heller ikke uten risiko. Det kan nevnes at i perioden 2005-2009, med omtrent 60 000 fødsler årlig, døde 26 kvinner i Norge i forbindelse med graviditet og fødsel, altså rundt fem hvert år. De vanligste årsakene var blodtrykksforstyrrelser, blodpropp og psykiatrisk sykdom.

Etter fødselen er kvinner flest sårbare. Nedsatt stemningsleie og søvnunderskudd er vanlig. Den nye morens psyke gjennomgår store forandringer, ammingen skal etableres og kroppen restitueres. Tradisjonelt får kvinner verden over særlig omsorg i denne fasen.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Barnets tilknytning, trivsel og helse

Tilknytningshensynet er en del av EU-domstolens begrunnelse for en egen, separat barselpermisjon. Spedbarnets harmoniske utvikling ser ut til å fremmes ved at det aller først får anledning til å knytte seg trygt til én hovedperson. Den nybakte morens anatomi, fysiologi og hormonpåvirkede psyke ligger særlig godt til rette for slik tilknytning. Den nyfødte er allerede fortrolig med hennes stemme, hjerte- og pusterytme, lukt og smak, fra tiden i livmoren.

Spedbarnets harmoniske utvikling fremmes ved at det først får anledning til å knytte seg trygt til én hovedperson.

Hormonet oksytocin, som produseres i særlig store mengder hos kvinnen under fødsel og amming, har en beroligende, angstdempende effekt. Oksytocin går også over til barnet gjennom melken, bidrar til å organisere den umodne hjernen og ser ut til å kunne fremme den gjensidige tilknytningsprosessen. Forutsetningen for at disse fine mekanismene skal kunne nyttes fullt ut er at barselkvinnen og barnet får nok ro sammen den første tiden.

Det vil også fremme ammingen til beste for begge to. Dette båndet er ikke til forkleinelse for far/medmor, som gradvis vil bygge bånd til barnet gjennom sin omsorg.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Lik behandling av ulike situasjoner er diskriminering

Det er ikke til å komme fra at påkjenningen ved å bære frem, føde, amme og komme seg gjennom barseltiden rammer mor og far ulikt. Lik behandling av kvinner og menn i ulike situasjoner, som barselfasen, er diskriminering. Når det ikke tas hensyn til kvinners særlige behov ved diskusjonen om deling av permisjon, er dette i realiteten direkte diskriminering på grunn av kjønn, og i strid med vår norske Likestillingslov.

Barseltidens betydning og rettslige status er underkommunisert.

En rettslig usynlig barselfase er i strid med de EØS-rettslige reglene som Norge har forpliktet seg til å følge.

For å rette opp dette må Norge innføre 14 ukers barselpermisjon for kvinnen som har født, før foreldrepermisjonen som skal deles til mellom mor og far starter. Danmark gjorde dette i 2013. Nå må norske politikere både i regjering og opposisjon gå sammen om å rette opp denne kvinnediskriminerende skjevheten så raskt som mulig.

Barselpermisjonen må igjen skrives inn i det rettslige landskapet.

Kronikken er basert på en artikkel publisert i Nordisk Tidsskrift for sosialrett, nummer 11-12.2015.