Kronikk

Syriske flyktninger i klemma

Å vende tilbake til et Syria i ruiner oppleves av de fleste som altfor farlig.

Syrisk flyktning ingress

Flyktninger fra Syria har all grunn til å føle seg sveket, og i det ligger noe av kimen til fremtidige konflikter, skriver kronikkforfatterne. Her henger en syrisk flyktning opp klær i Washukanni leiren i de tyrkisk-kontrollerte områdene i nordøst Syria.

Foto: DELIL SOULEIMAN / AFP

Situasjonen blir stadig mer desperat for syriske flyktninger i Midtøsten.

Det er store forskjeller på situasjonen i Libanon, Jordan og Tyrkia, de tre sentrale vertslandene. Flyktningene håndteres med ulik grad av vennlighet basert på landenes interne spenninger, økonomiske forutsetninger og utenrikspolitiske ambisjoner.

Men det er et klart fellestrekk at presset på de syriske flyktningene for å vende hjem øker. Syria har 6,7 millioner registrerte flyktninger, flere enn noe annet land. I tillegg kommer et tilsvarende antall på flukt i eget land.

Libanons krise rammer alle

Libanon hadde ved årsskiftet 890 000 registrerte syriske flyktninger. Totalt anslås det at landet huser 1,5 million syrere, som tilsvarer én av fem innbyggere.

Libanons politiske krise har kastet en stor del av landets befolkning ut i fattigdom.

Libanon har en lang historie som vertskap for palestinske flyktninger, som gjerne bor i egne leire. En rekke palestinske politiske grupperinger er aktive i Libanon. Dermed besluttet libanesiske myndigheter tidlig å ikke etablere nye leire for syrerne, som enten må leie husvære eller bo i improviserte teltleirer.

Bare et fåtall av flyktningene lykkes med å få tilfredsstillende dokumentasjon, og mange opplever nå enten å bli kastet på dør, eller å se husværet sitt rasert av myndighetene.

Libanons politiske krise har kastet en stor del av landets befolkning ut i fattigdom. Helsesystemet ble hardt rammet av havneksplosjonen i fjor, og covid-19 kom på verst tenkelig tidspunkt.

Syrerne har lov til å jobbe i utvalgte yrker, men med økt konkurranse om jobbene så øker vertsbefolkningens frustrasjon.

Libanon har de siste par årene returnert et begrenset antall syriske flyktninger, også ved bruk av tvang. Mange skremmes av historiene om hva disse har opplevd ved hjemkomsten.

Det Syria de kjente eksisterer ikke lenger.

Nye problemer for Jordan

«Den måten Jordan har mottatt flyktninger på tjener som et eksempel for oss alle», sa Kong Harald under statsbesøket til Jordan i mars i fjor.

Jordan huser vel 700 000 syriske flyktninger, og det anslås at totalen ligger på nesten det dobbelte, 1,3 millioner. Landet har hatt en relativt åpen linje, men befolkningen har gradvis blitt mer kritisk til flyktningene, og ikke minst til makthavernes flyktningpolitikk.

Selv før den globale pandemien nådde jordansk infrastruktur bristepunktet.

En stor del av Jordans befolkning er palestinere som har fått statsborgerskap, og som har konsolidert sin stilling i det jordanske samfunn. Palestinerne utgjør majoriteten av befolkningen, og det er et sterkt ønske om at syrerne ikke blir værende.

Jordan har lenge utmerket seg som et stabilt land som klarer snakke med de fleste andre i regionen. Også Jordan er inne i en økonomisk nedgangstid, og nylig har stabiliteten blitt utfordret både gjennom folkelige protester og gjennom spenninger i sirkelen rundt Kong Abdullah.

Noe av kritikken mot kongen går på at han har vært for sjenerøs mot flyktningene. Selv før den globale pandemien nådde jordansk infrastruktur bristepunktet, og flyktningene sees av mange som konkurrenter over stadig knappere ressurser.

Nedgangstidene rammer alle, ikke minst flyktningene. Tilgangen til helse og utdanning svekkes, og tross internasjonale avtaler har flyktningene begrenset tilgang til det jordanske arbeidsmarkedet.

Men mens nye flyktninger ikke ønskes velkommen, så er det fortsatt ikke statens politikk å fremme retur av syriske flyktninger.

Tyrkia i politisk spagat

President Erdogan har ønsket syriske flyktninger velkommen, og gjort et politisk poeng av å hjelpe et broderfolk i nød. Tyrkia har 3.6 millioner registrerte syriske flyktninger. Mange bor i leire langs grensen til Syria, og har gradvis flyttet til befolkningssentrene.

Slik blir syrerne i Tyrkia fanget av nok et politisk spill.

Tyrkia ligger i konflikt med det kurdiske PKK, som har et tett forhold til syriske YPG. Det sterke ønsket om å forhindre at grenseområdet i Syria blir et oppmarsjområde for interne fiender gå støtet til intervensjon og etablering av en tyrkisk-kontrollert sone på syrisk side av grensen i 2019.

Slik blir syrerne i Tyrkia fanget av nok et politisk spill. Tyrkia har allerede begynt å transplantere flyktninger til sikkerhetssonen, på bekostning av den kurdiske befolkningen i området. For «de transplanterte» er fremtiden uviss.

Også Tyrkia er inne i en økonomisk nedgangstid. I befolkningen er misnøyen med flyktningene, og med regjeringens politikk, stadig økende.

I Tyrkia har syrerne kunnet søke arbeid, men arbeidsgivere er pålagt begrensninger. For eksempel på andel av arbeidsstokken som kan bestå av flyktninger. Tilgangen til utdanning har vært relativt god, det samme gjelder helsehjelp. Men tilbudet svekkes i takt med økende misnøye.

Etableringen av en såkalt sikker sone på syrisk side av grensen etter intervensjonen i 2019 skulle lette retur, men har hatt begrenset effekt. Samtidig inngår de syriske flyktningene i Tyrkia i et storpolitisk spill mellom Ankara og Brussel, knyttet til avtalen som er inngått for å begrense asylinnvandring til Europa.

Europa er stengt og Syria er farlig

Avtalen mellom EU og Tyrkia er helt sentral i Europas bestrebelser på å demme opp for nye asylsøkere. Mulighetene for å komme seg til et europeisk land og søke asyl blir stadig mindre. De som likevel prøver vet at risikoen er høy.

Antallet som ved hjelp av FNs høykommissær (UNHCR) har flyttet til tredjeland har sunket fra opp mot 40 000 i 2016 til snaut 9 000 i 2020.

De som klarer å komme seg ut utgjør i dag bare promiller av den syriske flyktningbefolkningen i regionen. Resten må enten forsøke holde ut der de er, eller reise tilbake til Syria.

Myndighetene finansierer konflikten ved salg av infrastruktur til en stadig rikere konfliktelite.

Mange av flyktningene har forlatt hjemlandet fordi de har vært politisk forfulgt, for å unnslippe regimets verneplikt, eller for å kunne delta i motstanden. Disse føler seg på ingen måte trygge, tross regimets forsikringer om et de er velkomne.

Næringsliv, statsapparat og infrastruktur ligger i ruiner, og myndighetene finansierer konflikten ved salg av infrastruktur til en stadig rikere konfliktelite. Det er vanskelig å se for seg en effektiv gjenreisning under disse forutsetningene, og for de fleste flyktninger er det vanskelig å se hvordan man skal kunne overleve etter hjemreise.

Det Syria de kjente eksisterer ikke lenger, og for mange vil det å vende tilbake bety at man blir internflyktninger i eget land.

Finnes det løsninger?

For de syriske flyktningene, som kjenner på kroppen at situasjonen blir stadig verre der de er, og at presset på å returnere tiltar i styrke, så må situasjonen være uutholdelig. Samtidig er de ikke velkomne andre steder, og mange tør ikke returnere.

De har all mulig grunn til å føle seg sveket, til å være bitre, sinte.

Det er vanskelig å se løsninger på dette. Et kreativt initiativ kalt ‘Jordan Compact’, ble lansert i 2016. Det skulle gi flyktninger mulighet til å jobbe og bygge verdifull kompetanse i en slags økonomisk sone i Jordan, men har gitt få praktiske resultater.

Globalt preges flyktningpolitikken av innstramminger. Utsiktene til en inkluderende politisk løsning på Syria-konflikten er dårlige. Det vil kreve internasjonal samordning, og en kombinasjon av press og engasjement overfor det syriske regimet. Ikke noe av dette virker sannsynlig i nærmeste fremtid.

Og den syriske flyktningbefolkningen blir ikke borte. Noen vil forsøke å komme seg ut. Noen vil reise til Syria, tross uvissheten om hva som møter dem. Og mange vil forsøke å holde seg i eksil i nabolandene såfremt det overhodet er mulig.

De er ofre for en krig de ikke har ønsket, en krig som drives uten hensyn til deres fremtid. De har all mulig grunn til å føle seg sveket, til å være bitre og sinte.

I det ligger noe av kimen til fremtidige konflikter.