Kronikk

Sykehuskonflikten angår deg

Det kan bli sykehusstreik på onsdag. Grunnen er at arbeidsgiver ønsker en uforsvarlig praksis som kan sette både legers helse og pasientenes sikkerhet i fare.

Kirurgis inngrep

Kirurgisk inngrep på operasjonsstue på St. Olavs Hospital i Trondheim. Intensiteten i legenes arbeidshverdag har økt betraktelig og sykehusleger frykter for pasientsikkerheten dersom arbeidsgiver nå får det som de vil, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Forhandlingene mellom Akademikerne Helse og Spekter brøt sammen før sommeren. 5. september møtes partene hos Riksmeklingsmannen. For oss sykehusleger er dette oppgjøret det viktigste på mange år.

Resultatet av meklingen vil ha stor betydning for vår fremtidige arbeidshverdag. Like viktig vil oppgjøret bli for sykehuspasienter i fremtiden. For konflikten handler først og fremst om pasientsikkerhet, og om en stadig forverring av legenes arbeidsforhold på sykehus.

Dårlig ledelse og fryktkultur

Helsedirektoratet publiserte i februar resultatene fra en landsomfattende undersøkelse om pasientsikkerheten ved norske sykehus. Tallene var nedslående.

Ved 44 prosent av landets sykehusavdelinger er det så vanskelig å snakke om pasientrisiko og uønskede hendelser at det kan øke risikoen for pasientskader. Dette skyldes ikke bare dårlig ledelse, men også en fryktkultur hvor leger ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold i frykt for represalier fra arbeidsgiver.

Leger må strekke seg langt

Samtidig er det travlere enn noen gang for leger på norske sykehus. Fokus på effektivisering og budsjettoverskudd har lenge gått på bekostning av kvalitet i behandling og utdanning av helsepersonell. Og legene har funnet seg i det, av hensyn til pasientene. De har strukket seg så langt de kan for å unngå at ensidig fokus på økonomi skal gå ut over pasientbehandlingen. Derfor ble ingen sykehusleger overrasket da det tidligere i år kom fram at de jobber gratis overtid tilsvarende 924 årsverk. Dette tilsvarer den årlige driften av Akershus Universitetssykehus.

Med Spekters planer kan de med loven i hånd sette en lege til å jobbe 60-timers uker 38 uker i strekk.

Intensiteten i arbeidshverdagen har også økt betraktelig. Særlig på vaktene hvor man har ansvaret for å ta imot og behandle akutt syke pasienter. Legene springer fortere og gjør mer på kortere tid.

En undersøkelse fra Haukeland Universitetssykehus før sommeren viste at en fjerdedel av de medisinske legene ikke engang hadde tid til å gå på do i løpet av en 17 timers vakt. Det blir rett og slett for liten tid, for få leger og for mange pasienter. Noen uker senere ble det kjent at halvparten av legene på kreftavdelingen hadde sluttet det siste halvåret på grunn av skyhøyt arbeidspress på jobb.

Vil splitte og herske

Men det er ikke dette som er årsaken til at det ble brudd i årets forhandlinger. Det ble brudd fordi Spekter vil ha enda mer. Mer makt til å bestemme over legenes arbeidstid til alle døgnets tider, mer makt til å splitte og herske. Legenes arbeidshverdag har til nå nemlig vært basert på kollektive avtaler med arbeidsgiver. Forutsigbare og felles arbeidsplaner med lik fordeling av de tunge vaktene og de lange ukene som kan vare opptil 60 timer.

Dette har også vært nødvendig med tanke på at norske sykehusleger har vide unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Vi kan jobbe mer og lenger enn de fleste andre arbeidsgrupper i norsk arbeidsliv. Og det har til nå vært lovlig og forsvarlig med våre kollektive arbeidsplaner.

En overgang fra en kollektiv arbeidsplan til en individuell vil i praksis bety en massiv maktforskyvning mot arbeidsgiversiden.

Men Spekter ønsker nå å forkaste de felles arbeidsplanene og i stedet innføre individuelle avtaler med hver enkelt lege. Gjennom kreativ fortolkning av tariffavtalen vil Spekter gjennomsnittsberegne arbeidstiden i inntil 52 uker med unike avtaler for hver enkelt lege og med legenes vide vernebestemmelser dermed erverve seg en handlefrihet som moderne norsk arbeidsliv knapt har sett maken til. Tidligere opparbeidede rettigheter som rett til vaktfri ved kurs eller lovfestet permisjon vil kunne forsvinne med et pennestrøk.

Vaktene kan nemlig omplasseres fra legens fraværsperiode slik at de må tas igjen når de er kommet tilbake fra for eksempel sin pappapermisjon eller ferie. I praksis må legene jobbe inn sitt eget fravær.

Hver enkelt lege må stå alene

Mer fleksibilitet er argumentet. Men der arbeidsgivers motpart tidligere var et kollegium av leger, vil hver enkelt lege nå stå alene. En lege som er trøtt og overarbeidet, men som likevel sterkt ønsker å få fornyet vikariat ved årets slutt: Tror du denne legen kommer til å opponere overfor arbeidsgiver dersom den individuelle vaktplanen ikke er forsvarlig?

Legene springer fortere og gjør mer på kortere tid.

Ta et eksempel: I dag jobber en sykehuslege en hard vaktuke på over 60 timer gjerne en gang hver 10. uke. Siden planen er kollektiv gjelder dette alle legene ved avdelingen, og vaktbelastningen er jevnt fordelt. Med Spekters planer kan de med loven i hånd sette en lege til å jobbe 60-timers uker 38 uker i strekk. Et worst-case scenario kanskje, men like fult lovlig. Imidlertid vil det verken være forsvarlig ovenfor legens helse eller pasientens. Er det rart vi sier nei til dette?

Pasientsikkerhet under press

Spekter vil her gjerne si at det er arbeidsgivers ansvar å ivareta pasientsikkerheten med en forsvarlig arbeidsplan. Men har ikke legene som til daglig faktisk står med pasienten et minst like stort individuelt ansvar? Og hvordan i all verden kan vi tro på Spekter når pasientsikkerhetsundersøkelser viser sjokkerende resultater og leger slutter i hopetall på grunn av arbeidsbelastningen?

En overgang fra en kollektiv arbeidsplan til en individuell vil i praksis bety en massiv maktforskyvning mot arbeidsgiversiden. Dette er en tillit Spekter på ingen måte har gjort seg fortjent til.

Det er ikke uten grunn at sykehusleger frykter for pasientsikkerheten dersom de får det som de vil. Derfor angår meklingen også deg.

FØLG DEBATTEN: Facebook og Twitter