Andersen synes å tro at skolens kunnskapsoppdrag ikke har noe med skolens formålsparagraf å gjøre i kronikken på Ytring Hørt om formålsparagrafen, minister? Så feil kan man ta.
FØLG DEBATTEN: @NRK Ytring på Twitter
Jeg er mot SV og Arbeiderpartiets heldagsskole fordi jeg mener det viktigste er å bruke midler og krefter på innholdet i skolen. Arbeiderpartiet kaller det riktignok ”helhetlig skoledag”, men det er vanskelig å se hvordan det ikke er en plan for å innføre heldagsskolen.Men kunnskapsskolen er ikke bare fag. Grunnmuren for både læring og trivsel er trygghet. Uten trygghet ingen læring. Derfor satser regjeringen stort på skolehelsetjenesten og flere helsesøsterstillinger. Og barn må få røre på seg! Vi har både ekstra fysisk aktivitet på mellomtrinnet, og jobber aktivt for at flere skoler skal innføre mer bevegelse i skoledagen.
Den generelle delen av læreplanen er skolens grunnlov. Den beskriver hvilke verdier skolen skal bygge på og fremme. Skolens oppdrag har alltid vært, og vil forbli, både utdannelse og dannelse. Skolen skal fremme likeverd, demokrati og medborgerskap. Dette skal prege alle fag og all formidling av kunnskap, enten man setter seg inn i norsk litteraturhistorie eller lærer om våre håndverkstradisjoner. Vi vet også at norske elever er gode på for eksempel demokratiforståelse. Det viser at skolen lykkes godt med dette.
Utdannelse og dannelse
De grunnleggende ferdighetene i skolen er minst like viktige for dannelsen som for fagkunnskapen. Å kunne lese, skrive og regne handler ikke bare om ferdigheter man trenger for videre utdannelse eller i arbeidslivet. Det er grunnmuren som dannelse må bygges på. Hvordan delta i demokratiet fullt ut om man ikke kan lese? Hvordan være en aktiv borger om man ikke kan forholde seg kritisk til tallene en politiker bruker? Hvordan delta i samfunnsdebatten på nett hvis man ikke kan uttrykke seg skriftlig? Dannelse og utdannelse henger sammen.
Høyre har i alle år snakket om kunnskapsskolen, og det er for å understreke at kunnskapsoppdraget er skolens aller viktigste. SV har alltid strittet imot.
Prioriterer ikke kunnskap
SVs problem i skolepolitikken har alltid vært at de nedprioriterer kunnskap. SV har vært livredde for å stille krav til elevene, for å ha karakterer eller høye mål å strekke seg mot. Det er jeg grunnleggende uenig i. Når 42 prosent av 10.klassingene enten stryker eller får nest dårligste karakter på matematikkeksamen, handler det om skolens helt grunnleggende oppdrag – og om skolens formålsparagraf.
PISA viser at mellom 15-20 prosent av elevene går ut av grunnskolen med ekstremt svake lese- og regneferdigheter. Slike internasjonale tester er ikke et VM i skole, og det er riktig at de ikke måler alt. Vi verken kan, skal eller bør forsøke å måle alt i skolen. Men PISA, sammen med nasjonale prøver, standpunktkarakterer og eksamen, gir oss informasjon og sier noe om hvor vi må bli bedre.
