SV hadde sittet i regjering siden 2005. Stemt inn av nær 233000 velgere. Ved fjorårets valg var det 116000 som viste partiet sin tillit. Partiet er mer enn halvert mens de har styrt landet, bestemt, fått gjennomslag og dyrket nederlag.
I disse åtte årene har partiet utviklet for lite ny politikk, er hovedforklaringen fra SVs analysegruppe som i ettermiddag har levert fem siders innspill til partiets sentralstyre.
Analysen tar i liten grad inn over seg hvilket reelt rom for å utvikle helt ny politikk det er for et lite parti i en koalisjonsregjering. De stiller tross alt til valg sammen med noen. På lag.
Det er ikke helt riktig at SV ikke hadde ny politikk i valgkampen. På valgkampåpningen tok de for eksempel til orde for å "la all ny olje og gass ligge under bakken". Hva skjedde så? Alle ringer Arbeiderpartiet og spør om dette er aktuell politikk. Nei, vel. SV-velgeren ser så at saken ikke blir noe av, selv om man stemmer SV.
Det samme med gratis tannlege eller to barnehageopptak. To tydelige SV-saker, begge med gehør langt inn i Aps landsmøte, men uten prioritet fra Youngstorget. SV har vært i skvis. Som følge av et samarbeid. Og analyserapporten er ikke i
nærheten av å si at det var galt av SV å fortsette i regjering i 2009. Da gikk det altså som det måtte gå i 2013.
SV hadde ikke noe rom for å lansere store, nye tanker som troverdige valgkampsaker. Dagsorden stjal oppmerksomhet fra morgendagen, skriver utvalget. Dette er og vil være hverdagen for regjeringspartiet. Mediehåndtering, intern kommunikasjon og "brannslukking" går på bekostning av langsiktig partiarbeid og politikkutvikling. Partieliten jobber hardt, grasrota blir i mindre grad tatt med på store politikkverksted, foruten landsmøte og partiprogramprosess. Særlig for småpartiene som har mindre ressurser på partikontorene.
Sliter nasjonalt og lokalt
Det endte over sperregrensen valgdagen, stortingsgruppen teller syv, fire representanter færre enn i forrige periode. Selv etter aktivt mediearbeid før jul, ender partiet under sperregrensen med 3,9 prosent oppslutning i snittet av meningsmålingene som professor Bernt Aardal utarbeider for Dagens Næringsliv (DN 4. januar). NRKs desembermåling ga partiet 3,7 prosent. Det er lenge til neste valg, målingene har derfor begrenset verdi, men på kort og mellomlang sikt er det problemer i sikte for partiet:
Analyseutvalget peker på dårlig organisering som en del av årsakene. Ikke bare penger og personell. De legger ved interessant dokumentasjon om SV-Norge. Både kommuner hvor SV har stilt liste ved valget, og antallet kommuner hvor SV faktisk ble valgt inn i kommunestyret har gått ned ved hvert valg fra 2003 til 2007 til 2011. Nå må trenden snus ved lokalvalget i 2015. Av et parti som har nedbemannet som følge av fjorårets valgresultat.
Velgermessig er det også sorte skyer. SV har vært vant til et tilsig av unge velgere. Unge, radikale som forventer større og raskere samfunnsendringer enn Arbeiderpartiets partiprogram legger opp til. Hos disse unge velgerne er ikke SV noe opposisjonsparti, og ikke stort mer radikalt enn Ap. For dem er SV et parti som har vært på lag med Ap så langt deres politiske hukommelse rekker.
Veien videre: "Hur brett skal ni hoppa?"
Hva nå, SV? På miljøfeltet har SV fått konkurranse av Miljøpartiet de Grønne og et Ap som nå virker å heise miljøretorikken tydeligere enn vi husker fra
regjeringsepoken. Det vil ikke sjokkere om Ap nå reorienterer seg mer mot sentrum, altså svakt til høyre for den rødgrønne regjeringens middelvei. SVs rom på venstresiden kan kanskje bli noe mindre klaustrofobisk enn de har følt det de siste årene.
Analyserapporten er delt i synet på om SV manglet politisk bredde i valgkampen og at strategien har henvendt seg til for få. Uten å spesifisere, dessverre. Høyt utdannede, urbane kvinner ansatt i offentlig sektor. Et klart definert segment partiet bør styrke seg i, fremfor å unnskylde seg med. Dersom "å bredde partiet" betyr å lete etter skitne arbeidshansker fremfor sterile engangshansker, kan partiet begi seg ut i en vanskelig politisk spagat. Det blir fristende å minne om den svenske figuren Kurt Olsson som spurte høydehopper Patrik Sjöberg "Hur brett har ni hoppat". Dét er ikke nødvendigvis det svaret man skal lete etter.
I viktige stortingskomiteer som næring, samferdsel og justis er SV ikke representert. Da begrenser det seg hvordan man kan profilere seg.
Noen ber SV fokusere mer på helse og arbeidsliv, i tillegg til miljø og skole. Da må man ikke glemme at Ap hadde helseminister og arbeidsminister før valget og dermed alltid ble mest interessante på rødgrønn side.
SVs stortingsgruppe skal profilere partiet videre. Den er mindre enn før, medieprofilene er færre, men kanskje holder det at opposisjonstilværelsen er friere og at journalistene ringer oftere.
Fordi SV er ute av Youngstorgets skygge.
