Landbruksministeren har starta valgkampen og skryter av at alt går så mye bedre i norsk landbruk under hans ledelse. Det han glemmer å opplyse om er at han skryter av å stå bak en suksess som skyldes godt vær, gode avlinger og en politikk hans egen regjering har forsøkt å avvikle.
I Norge har vi landbruk over hele landet. Det er ikke en selvfølge. Det ligger langsiktige, politiske ordninger til grunn for dette. I fire år har regjeringa forsøk å fjerne disse ordningene, en etter en. Heldigvis har de i svært få tilfeller fått gjennomslag for denne politikken.
Langsiktig næring
Jon Georg Dale er ansvarlig for ei næring hvor det tar lang tid å produsere verdier. Dale veit at hvis man investerer i for eksempel et nytt fjøs for å produsere mer melk eller kjøtt, så vises ikke resultatene av dette fra en dag til en annen. Heller ikke fra et år til et annet. Det tar tre år å produsere en biff. Det er en biologisk prosess som ikke lar seg ikke endre med politikk.
Likevel drar Dale ut tilfeldige tall fra statistikken som viser små økninger i produksjonen, og tar æren for det. Sånn som at Vestlandet har økt sin markedsandel i den grasbaserte kjøttproduksjonen med 0,4 prosent fra 2014 til 2016. Hadde Dale vist fram tallene fra 2013 til 2016, ville utviklinga vært negativ. Vi veit at avlingene og produksjonen svinger fra år til år. Mens 2015 var et fantastisk år for norsk kornproduksjon, var 2013 det dårligste kornåret på 37 år. Det skyldes ikke regjeringsskiftet høsten 2013, men de store variasjonene i været.
Lange linjer
Da er det viktigere å løfte blikket og se på de store linjene. Og hva politikken til denne regjeringa faktisk har gjort for norsk landbruk. Gjennom de årlige jordbruksforhandlingene endres bøndenes inntektsmuligheter. For eksempel fikk en stor jordbærbonde på Østlandet økt tilskuddene med ca. 2,7 millioner fra 2014 til 2015, uten å øke produksjonen. Et annet eksempel er at melkebruk med 70 kyr har fått økt tilskuddene tre ganger så mye som et gjennomsnittlig bruk med 26 kyr i denne regjeringsperioden.
Det er bra at noen bønder har fått økte inntektsmuligheter, men det er ikke bra at regjeringa fører en politikk der inntektene til de store bøndene øker på bekostning av de små.
Bare et fåtall bønder kan drive stort i Norge. Det er som oftest et fjell eller en fjord som står i veien for stordrift. Ifølge SSB har bare 12 prosent av bøndene i Norge 90 prosent av inntekta fra gårdsdrifta.
Tar fra de mange og gir til de få
Frp er begeistret for at denne andelen «heltidsbønder» har økt med 0,6 prosent siden 2013, men dette skulle da også bare mangle når regjeringen i 2014 tok tilskudd fra de mange og gav til noen få. I tillegg har bedre avlinger, lavere renter og gunstigere markedsforhold enn i 2013 noe å si for denne økningen.
Årsaken til at nesten 9 av 10 bønder må hente en vesentlig del av inntektene utenfor gården, er måten landet vårt ser ut. Mange steder er jordene så små og spredt at en heltidsproduksjon ikke lar seg gjøre. At det produseres mat på disse arealene er likevel veldig viktig. Med regjeringas politikk går flere og flere av de små og spredte jordene ut av drift.
Utenom å stimulere til stordrift har regjeringen heldigvis mislyktes med å få gjennomslag sin landbrukspolitikk. Sånn som forsøket på å fjerne konsesjonsloven, samfunnets verktøy som sikrer at landbrukseiendommer blir eid av bønder og brukt til matproduksjon. Sånn som forsøket på å fjerne ei rekke av markedsordningene. Markedsordningene som gir bonden sikkerhet om at han får solgt det han produserer til en tilnærmet lik pris, uavhengig av markedssituasjonen, tid på året og hvor i landet han bor.
Tar æren for bøndenes innsats
Stillstand er tilbakegang, sier Jon Georg Dale. Landbruket står ikke i ro. Vi har nærmest gjennomgått en revolusjon de siste tiårene. Både når det gjelder produktivitetsvekst, teknologisk utvikling og utvikling av produksjon og avl. Jeg kjenner heller ingen bønder som er imot endringer, men endringer for endringas skyld er mange skeptisk til. Særlig de ideologisk baserte endringene regjeringa foreslår.
Norsk landbruk er en suksess på tross av, ikke på grunn av regjeringas politikk. Jon Georg Dale tar æren for den jobben 40.000 andre bønder gjør hver eneste dag, samtidig som han prøver å gjøre det vanskeligere for oss å få gjøre jobben vår.
Stortingsvalget 11. september er viktig for hvordan vi skal produsere maten vår framover. Ikke bare for oss som har arbeidsdagen vår i fjøset og på jordet, men også for alle som ønsker å spise kvalitetsmat fra norske gårdsbruk.
Følg NRK Debatt på og
