Replikk

Sukkeravgiften skader næringslivet

Nei, det blir ikke lagt opp til «tidenes sukkerfest».

Sukker replikk ingress

Helseutfordringene i den norske befolkningen har oppstått samtidig som vi gjennom nesten ett århundre har hatt noen av verdens høyeste avgifter på blant annet sjokolade, godteri og alkoholfrie drikkevarer, skriver replikkforfatteren.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Gunhild Stordalen påstår i NRK Ytring 24. juli 2021 at Norge står foran «tidenes sukkerfest» fordi en nesten 100 år gamle avgift omsider ble fjernet 1. juli 2021. Det har hun ikke dekning for, og det er det heller ikke noen som ønsker.

Tvert imot har den norske mat- og drikkenæringen arbeidet systematisk for å bidra til redusert sukkerinntak i befolkningen gjennom mange år. Og oppnådd gode resultater raskere enn myndighetene har forutsatt.

Men til Stordalens artikkel: Sukkeravgiften er ikke fjernet, men består med 8,49 kroner per kilo. Derimot er avgiften på alkoholfrie drikkevarer fjernet. Denne ble innført i 1924 for å gi inntekter til en slunken statskasse, og omfattet etter hvert både sukkerholdige og sukkerfrie produkter.

Norge leder an i overgangen fra sukkerholdige til sukkerfrie produkter.

Stordalen påstår at «avgiften ble skrotet i en stille sommermåned». Nei, den ble fjernet etter årelang debatt og i full åpenhet da Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk forlik om revidert nasjonalbudsjett 2021.

«Avgiften er i første rekke fiskal, men den kan også ha en viss helseeffekt» var Finansdepartementets beskrivelse av en omdiskutert avgift, blant annet av disse grunnene:

For det første, helseutfordringene i den norske befolkningen har oppstått samtidig som vi gjennom nesten ett århundre har hatt noen av verdens høyeste avgifter på blant annet sjokolade, godteri og alkoholfrie drikkevarer. Er da svaret flere og høyere avgifter, eller bør andre virkemidler vurderes?

For det andre, mens rapporten Utviklingen i norsk kosthold viser at sukkerforbruket er kraftig redusert fra 43 til 24 kilo per person per år i perioden 2000-2019, har utfordringene med overvekt fortsatt å øke. Er svaret da høyere «sukkeravgifter»?

Svensk sukker er like helseskadelig som norsk.

For det tredje, Norge leder an i overgangen fra sukkerholdige til sukkerfrie produkter, og har den høyeste andelen sukkerfrie brusdrikker i noe kjent marked. Den såkalte «sukkeravgiften» har derfor i økende grad blitt en avgift på sukkerfrie produkter. Er det da riktig å konsekvent omtale denne som en «sukkeravgift»?

For det fjerde, den stengte grensen under pandemien har vist hvor omfattende norsk grensehandel i Sverige er. Høye avgifter er en driver. Statistisk sentralbyrås pilotundersøkelse fra 2019 viste at brus utgjorde 11 prosent av handlekurven; noe nær en fordobling på knapt ti år. Svensk sukker er like helseskadelig som norsk. Fører grensehandelen til hamstring, merkonsum og dårligere folkehelse?

15 måneder med stengte grense og påfølgende sterk vekst i norsk dagligvarehandel, gjør det vanskelig å vurdere etterspørselseffektene av de mange avgiftsendringene de siste årene. Økt salg i Norge er ikke det samme som økt forbruk når den viktige svenske salgskanalen har vært stengt, og etterspørsel har flyttet tilbake til Norge.

For fem år siden stod sukkerfri brus for 43 prosent av forbruket i Norge. Etter at avgiften ble halvert har andelen økt fra 59 til 62,4 prosent. Utviklingen har altså skjedd helt uten hjelp av denne avgiftensom likebehandlet produkter med og uten sukker. Sverige har en sukkerfriandel på 41 prosent (2019), mens EU-snittet er 27 prosent.

Tillitsfullt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er ikke noe å skamme seg for.

Dette forteller selvfølgelig ikke hele historien om folkehelse, forbruksmønster og grensehandel. Dette er kompliserte sammenhenger.

Nettopp derfor blir også Gunhild Stordalens udokumenterte varsel om «tidenes sukkerfest» meningsløs, spesielt fordi hun lettvint hopper bukk over argumentene for å fjerne en avgift som hadde overlevd seg selv.

Det er nærliggende å anta at Stordalens henvisning til «Sugar Daddy» skal gi assosiasjoner om skruppelløse bedrifter som setter andres liv og helse på spill med for å tjene penger.

De som setter seg inn den norske mat- og drikkenæringens arbeid vet hvor urimelig en slik nedlatende karakteristikk er.

I juni i år undertegnet helse- og omsorgsminister Bent Høie og dagligvarehandelen, serveringsnæringen og mat- og drikkeprodusentene en ny intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. Avtalen er bunnplanken i et unikt samarbeid for å nå ambisiøse mål i tråd med myndighetenes kostråd. Bedriftene forplikter seg til å gjøre det som er mulig for å nå disse målene. Avtalen er helhetlig, kunnskapsbasert og langsiktig.

Tillitsfullt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er ikke noe å skamme seg over. Det gir resultater.

Følg debatten: