Hopp til innhold
Analyse

Styrket Ap fortsatt avhengige av Rødt

Ap gjør sitt årsbeste, men må takke sentrums-krise og Rødt-suksess for at Solberg mister flertallet.

Arendalsuka 2018

Jonas Gahr Støre har et flertall i sikte dersom han får støtte fra Rødt, SV og Senterpartiet.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

26,2 prosent er ikke godt for Ap å være, men er likevel det beste partiet har fått på en Norstat/NRK-måling i år.

Solberg ville ha mistet flertallet sitt, mens Ap måtte fortsatt støttet seg på Rødt i tillegg til Sp og SV for å få flertall i Stortinget.

Ap kan også glede seg over at ved ingen av målingene så langt i år har endringen fra forrige måned vært større enn fremgangen på 2,4 prosentpoeng fra august.

Målingen føyer seg også inn i rekken av flere som understreker at de viktigste velgervandringene skjer internt på blokkene, ikke over midtstreken i norsk politikk. Aps justering opp som følge av mindre lekkasje til Rødt og SV, samt Venstre og KrFs lekkasje til borgerlig side og påfølgende nivå under sperregrensen viser dette.

Hovedbildet

  • Alle endringene fra august er innenfor feilmarginene.
  • Økt barometerverdi for Ap, er største forskjell fra august, pluss 2,4 prosentpoeng.
  • Dagens fire samarbeidspartier ville mistet flertallet om målingen var valgresultat.
  • Både Venstre og KrF (og MDG) er under sperregrensen, mens Rødt er over. Sånn sett er det riktig å si at sperregrensen er avgjørende for hvilken blokk som får flertall.
  • Høyre er største parti, 0,4 prosentpoeng foran Ap og Frp er det tredje største partiet.

Flertall

  • Rødt, SV, Ap og Sp ville til sammen fått 88 mandat og flertall på Stortinget.
  • Med KrF og MDG under sperregrensen, ville ikke Ap kunne hentet makt ved hjelp av disse partiene, uten Rødt.
  • Dagens fire flertallspartier ville kun fått 80 mandat, deres svakeste Norstat/NRK-måling siden juni 2017, en tid hvor Ap hadde godt over 30 prosent på målingene.
  • Det er femte måling på rad hvor Solberg mister flertallet.
  • Målingen gir 80 mandat til de tre "Stoltenberg-partiene", 80 mandat til "Solberg-flertallet" og 9 mandat til to partier som ikke ble representert på Stortinget før 2013.

Arbeiderpartiet

  • Ap er signifikant over nivået i januar og februar, men fremgangen fra mars til nå i september er altså slak.
  • Aps positive justering fra august skyldes mindre lekkasje til Rødt og SV og økt lojalitet.
  • Ap-lekkasjen til Rødt har de to siste målingene vært snakk om hhv. 28.000 og 41.000 velgere, denne måneden er det «kun» snakk om 3.500 velgere. Det forklarer mye av både Aps mulige fremgang og Rødts mulige tilbakegang fra august.
  • Ap-lekkasjen til SV er snudd til, det som oftere var trenden før Metoo-sakene, en gevinst for Aps del. Nå målt til cirka 10.000 velgere.
  • Ap avgir fortsatt velgere til Sp, denne måneden målt til litt over 4.000 velgere.
  • Aps lojalitet på rett over 75 prosent, er den høyeste på samtlige Norstat/NRK-målinger i år.
  • Partiet har fortsatt 16 prosent av sine 2017-velgere på gjerdet, hvilket viser at det er kjernevelgere
  • Ap ville hatt flertall med Sp og SV alene dersom de selv hadde hatt like mange stortingsplasser (dog ikke på bekostning av de nevnte partiene) som da de mistet makten i 2013 (55 mandat, mot septembermålingens 48), eller i 2009 da Ap hadde hele 64 stortingsplasser.
  • En mulig Ap-vekst ble også målt i flere andre målinger forrige måned, i større grad enn Norstats augustmåling gjorde. På snittet av August-målingene er Ap målt til 26,1 prosent, et høyere nivå enn Høyres 25,8 hos nettstedet Pollofpolls.

Regjeringspartiene

  • Høyre ligger på nivå med eget snitt for siste fem målinger hos Norstat/NRK med 26,6 prosent denne måneden.
  • Både i Norstats råtall og vektede barometertall er Høyre større enn Ap, i motsetning til snittet av augustmålingene fra alle byrå.
  • Frp ser ut til å justeres litt opp. Dette skyldes økt lojalitet enn de to forrige målingene, samt mindre velgerlekkasje til Høyre.
  • Frp avgir i underkant av 23.000 velgere til Høyre. Det vil si at 47 prosent av Frpvelgerne som forlater partiet, går til Høyre.
  • Til sammenligning mister Frp rundt 13.000 velgere, eller 27 prosent, til sofaen.
  • Ser man på Norstats råtall, altså «oppslutningen» i den faktiske ringerunden – før viktig statistisk bearbeiding, ligger Frp lavere enn Senterpartiet. Dette kan si mer om hvilke respondenter Norstat har snakket med, men kan også fange opp trender før de blir synlige som gyldige resultat.
  • På TNS/Tv2s målinger har Frp ligger lavere enn Sp både i august og september, mens på snittet av alle augustmålingene er Frp større enn Sp.
  • Både Høyre og Frp har en høyere lojalitet enn Arbeiderpartiet.
  • Venstre setter på sin side nytt årsverste i sin lojalitet. Kun 41 prosent av Venstre-velgerne fra 2017 ville gjentatt sitt partivalg dersom det var valg i dag.
  • Venstre velgerne forsvinner i stor grad til gjerdet.
  • Venstre havner under sperregrensen på Norstat/NRK-målingene for femte av syvende gang etter partiet gikk inn i regjering.

Kristelig Folkeparti

  • KrF er også under sperregrensen for sjette av åtte målinger så langt i år.
  • KrFs lojalitet er lavere enn de to forrige målingene, og lavere enn snittet så langt i år, 68,7 prosent av 2017-velgerne ville stemt KrF igjen nå.
  • KrF mister til sammen 10.600 velgere til Høyre og Frp. Til Ap forsvinner «kun» 3.300 velgere.
  • Ser man på gruppen velgere som forlater KrF, er fordelingen 35 prosent til gjerdet, 27 prosent til Høyre, 18 prosent til Frp, 14 prosent til Ap.
  • KrF henter minimalt med velgere fra Venstre, ellers ikke fra noen av de konkurrerende stortingspartiene.

Øvrige partier

  • Rødt justeres ikke overraskende litt ned fra forrige måneds rekordoppslutning, men holder seg på et stabilt høyt nivå sammenlignet med valgresultatet. Dette er partiets tredje måling på rad over sperregrensen for Norstat/NRK. Rødt vektes selvsagt mot 2017-valgresultatet under sperregrensen, ser man på partiets råtall er det på 5,3 prosent. Septemberoppslutningen på 4,4 prosent er på nivå med August-snittet på 4,6 prosent, men lavere enn TNS/Tv2s måling i går.
  • SV får sin laveste oppslutning så langt i år, men 6,0 prosent er et høyt nivå til å være akkurat det. Sammenligner man med situasjonen da SV gjorde sitt årsbeste på 8,3 prosent i januar, ser vi at både Rødt og Ap ligger bedre an nå – det taper SV på. I dette ligger det også at SV har en, situasjonen tatt i betraktning, lav andel gjerdesittere (6,4 prosent). Det vil igjen si at mobiliseringspotensialet kunne vært bedre.
  • Senterpartiet justeres litt ned. Fjerde måling på rad over 11 prosent og er sammen med Rødt det eneste partiet som har en lojalitet over 80 prosent.
  • Miljøpartiet gjør sin svakeste måling siden mars med 2,8 prosent oppslutning og har vært under sperregrensen på samtlige 11 målinger Norstat har gjort for NRK etter stortingsvalget i fjor.