Analyse

Strømopprør mot regjeringen

Strømregninger som i løpet av vinteren kan øke med mellom 10.000 og 25.000 kroner, har skapt et opprør som presser den ferske Støre-regjeringen.

Høyspentledninger

Energikrisen i Europa har ført til en systemdebatt i EU der en gruppe av land, med Frankrike og Spania i spissen, har tatt til orde for å innføre et pristak på energi, skriver Magnus Takvam.

Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Hva er årsaken til den ekstreme prisøkningen? I kommentarfeltene til de ulike Facebook-gruppene som protesterer mot økte strømpriser er svaret utenlandskabler og Acer (EUs energibyrå).

Temperaturen i innleggene er høy og 400.000 brukere er med i gruppa «Vi som krever billigere strøm».

Regjeringen jobber døgnet rundt med et svar før jula setter inn.

Debatt i Stortinget

På kort sikt har regjeringen mer enn nok med å komme opp med forslag for å dempe strømopprøret før jul, skriver Magnus Takvam.

Foto: Javad Parsa / NTB

Hvorfor så høye priser?

Det største problemet med analysen av årsaker til høye priser, er at ingen eller svært få av vanlige forbrukere henger med.

En undersøkelse Norstat gjennomførte for Forbrukerrådet for et drøyt år siden viste for eksempel at bare en av fire vet hva de selv betaler for strømmen.

Denne undersøkelsen var riktignok gjennomført i en periode med svært lav strømpris, og i øyeblikket vet alle at strømprisen har eksplodert. Kunnskapen om det holder for de fleste.

Ekspertene peker på ulike forklaringer.

Et svar de fleste nevner er eksplosjonen i gasspriser, som er 4–5 ganger så høy som normalt. Senioranalytiker Olav Johan Botnen i Volue Insight sier til E24 at kraftprisene i Sør-Norge kunne vært rundt 40–50 øre/kWh hvis prisene på gass, kull og utslippskvoter hadde vært som i fjor.

Siden det har riktignok to nye utenlandskabler til Storbritannia og Tyskland kommet i drift, men Botnen viser til at kraftkabler har eksistert også før disse to siste ble åpnet. Andre studier viser at det er kombinasjonen av en ekstraordinær markedssvikt og dermed prisvekst på gass i Europa, og lav magasinfylling i Norge som sammen fører til dagens norske prisbilde.

Hvis en hadde forutsatt normal magasinfylling i Sør-Norge i vinter, viser beregninger at strømprisen kunne vært 40–50 øre lavere enn tilfellet er i dag.

Den særnorske situasjonen med variasjon i magasinfylling avhengig av tilsig fra nedbør, slår med andre ord betydelig inn i strømprisene. At utenlandskablene fører til prissmitte fra Europa er alle enige i, men det er langt fra den eneste forklaringen.

Strømpriser

Hvis en hadde forutsatt normal magasinfylling i Sør-Norge i vinter, viser beregninger at strømprisen kunne vært 40–50 øre lavere enn tilfellet er i dagm skriver Magnus Takvam.

Foto: Marius Helge Larsen / NTB

Tillitssvikt

Mitt forsøk på å forstå den uvanlige prisøkningen, illustrerer kjernen i strømopprøret vi nå opplever.

Systemet for prisdannelse er så komplekst at ingen politiker eller ekspert fullt ut makter å forklare det på en god måte. Og selv om en skulle klare det bedre enn det jeg gjør, er det likevel uakseptabelt for de fleste at prisvariasjonene blir så enorme.

Et grunnleggende samfunnsgode i et moderne samfunn, tilgang på energi, må ha en pris for husholdninger og bedrifter som er forutsigbar innenfor rimelighetens grenser.

Når vi legger til at en viktig del av årsaken til den markedssvikten vi nå opplever er knyttet til den grønne omstillingen, risikerer en også at klimapolitikken mister legitimitet.

Sosialpolitikk eller energipolitikk?

Energikrisen i Europa har ført til en systemdebatt i EU der en gruppe av land, med Frankrike og Spania i spissen, har tatt til orde for å innføre et pristak på energi.

Slik kan befolkning og næringsliv få forutsigbarhet.

Så langt har de ikke nådd fram. Også i Norge er forslaget om et pristak på strøm et av mange forslag som verserer. Politikerne, både i Norge og EU, må velge om de vil løse krisen med systemendringer, slik som et pristak, eller å kompensere effekten av store prisvariasjoner med kontantstøtte til dem som er mest utsatt.

Så langt tyder det meste på at den norske regjeringen arbeider med kortsiktige kompensasjonstiltak.

Virkemidler som et pristak, og dermed også en minstepris – eller et prisgulv – mener regjeringen kan være risikabelt. Frykten er at prisen tenderer mot det høyeste nivået, og setter den fordelen norsk næringsliv har med rimeligere energipriser enn konkurrentene i fare.

Slike spørsmål vil bli overlatt til den energikommisjonen Hurdalsplattformen lover.

På kort sikt har regjeringen mer enn nok med å komme opp med forslag for å dempe strømopprøret før jul. Støre har signalisert at en i første omgang vil benytte kjente og sikre kanaler til de som har størst behov – nemlig bostøtten. Så er ambisjonen å finne en ordning med kontantstøtte uten de fallgruvene en del av de tidligere ordningene har hatt.

Fasiten kommer i løpet av få dager.