NRK Meny
Replikk

Strafferetten er ikke styrende for varslingsinstituttet

Påtalemyndighetens strafferettslige vurdering i en enkeltsak – som Monika-saken – egner seg dårlig som målestokk for om en varsler er ivaretatt.

Daværende Politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen og visepolitimester Gunnar Fløystad pressekonf.

Daværende politimester i Hordaland Geir Gudmundsen (tv) og daværende visepolitimester Gunnar Fløystad holdt pressekonferanse etter Riksadvokaten kom med kraftig kritikk av etterforskningen av Monika-saken i 2015. I oktober 2016 besluttet Riksadvokaten å ikke straffeforfølge politiledelsen for måten politibetjent Robin Schaefer ble møtt på da han meldte fra om mangler i etterforskningen i Monika-saken.

Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

Riksadvokatembetet kritiseres for forståelsen av varslingsreglene. Vår beslutning om ikke å innlede straffeforfølgning for måten politibetjent Robin Schaefer ble møtt på i Vest politidistrikt etter at han meldte fra om alvorlige mangler ved etterforskingen av åtte år gamle Monikas død, oppfattes av enkelte som en undergraving av varslingsinstituttet.

I tråd med fast praksis verken kan eller vil vi debattere en endelig avgjort enkeltsak, ei heller gi noen tilleggsbegrunnelse. Våre vurderinger fremgår av vedtaket som er på mange sider, tilgjengelig på Riksadvokatembetets nettsider.

Vi finner likevel grunn til å komme med enkelte kommentarer.

Varslere skal ikke møtes med sanksjoner

Varslingsinstituttet er utvilsomt viktig i det moderne arbeidsliv, og Riksadvokatembetet anerkjenner selvsagt at også polititjenestepersoner har varslingsrett.

Vedtaket slår fast at Schaefers uttalelser til media i september 2014 var et varsel som skulle vært håndtert i samsvar med varslingsrutinene. Men var det varsling allerede da han tok opp saken internt i politidistriktet i januar? Spørsmålet er når varslingsretten inntrer der det også foreligger rapporteringsplikt, og hva slags kritikkverdige forhold varslingsinstituttet gjelder for.

Skal kritikk av enkeltsaksbehandling vurderes som varsling fra det tidspunktet den fremsettes? Eller blir varslingsinstituttet først aktuelt dersom arbeidsgiver ikke evner å håndtere innspillet på en ordentlig og adekvat måte?

Vi sier klart at enten man rapporterer eller varsler så er kravene til arbeidsgivers håndtering og oppfølging av arbeidstaker stort sett de samme

Vi sier klart at enten man rapporterer eller varsler så er kravene til arbeidsgivers håndtering og oppfølging av arbeidstaker stort sett de samme. Man skal uansett ikke møtes med negative reaksjoner eller sanksjoner. Vi skriver også at ettersom det er en belastning å rapportere, kreves særlig oppfølging fra arbeidsgiver – et slags ekstra vern, om man vil.

Kun gjengjeldelse skal straffes

Ved spørsmålet om straff på arbeidsrettens område gjelder alminnelige strafferettslige regler. Enkeltpersoner kan bare straffes for det vedkommende selv har gjort eller unnlatt å gjøre. Det kreves utvist skyld og det må ikke foreligge rimelig bevistvil.

Uttalelser, unnlatelser med videre fra mistenkte enkeltpersoner må vurderes ut fra vedkommendes egne forutsetninger og kunnskap. Bare handlinger som kan karakteriseres som «gjengjeldelse» skal straffes. Rettssikkerhetskravene for dem som er mistenkt gjelder her som ellers.

I dette tilfellet var og er vår vurdering at forsømmelsene ikke på langt nær var graverende nok til å medføre straffansvar.

Dette er ingen desavuering av Schaefers innsats, men en uavhengig strafferettslig vurdering basert, blant annet, på politiavhør av en rekke tjenestepersoner i Hordaland politidistrikt.

I dette tilfellet var og er vår vurdering at forsømmelsene ikke på langt nær var graverende nok til å medføre straffansvar

Straffeforfølging er ikke målestokk for varslervern

Enkelte oppslag gir inntrykk av at varslingsvernet nå står og faller med om påtalemyndigheten beslutter å straffeforfølge. Det skal vi gjøre der hvor det er saklig grunn og bevismessig dekning for det.

Men strafferetten må ikke bli styrende for bruken av varslingsinstituttet.

Påtalemyndighetens strafferettslige vurdering i enkeltsaker egner seg ikke som målestokk for om instituttet fungerer og om en varsler er ivaretatt.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook