1. oktober 2017 trer ny pleiepengeordning i kraft. Ordningen skal gi økonomisk kompensasjon til foreldre med syke barn som innlegges i sykehus eller har stort pleiebehov. Norsk barnelegeforening mener den nye pleiepengeordningen ikke møter behovet der det er størst, nemlig hos familier med barn som har langvarig, alvorlig og kronisk sykdom.
Vi frykter samtidig at det skapes en unødig byråkratisk ordning for barn som innlegges på sykehus med kortvarig sykdom.
Barn i Norge får god behandling uten unødig ventetid eller ekstra utgifter. Men når alvorlig sykdom rammer et barn, møter vi familier i krise. Disse familiene må slippe bekymringer om tap av arbeidsinntekt for å kunne være til stede hos barnet. Å redusere og fjerne det økonomiske livsgrunnlaget etter en tidsbestemt kvote, vil legge enorme stein til byrden.
Det gjelder barn med kreft, medfødte sykdommer, med alvorlige muskel- og nervesykdommer. Vi kjenner disse tilstandene, og de forholder seg ikke til lovbestemte tidsrammer.
Store svakheter
Den nye ordningen som ble vedtatt av Stortingsflertallet, har åpenbare svakheter som gir grunn til uro. Samfunnskostnaden knyttet til pleiepenger er minimal sammenlignet med andre trygdeordninger. Det dreier seg om få familier: 400 familier med syke barn fikk pleiepenger ut over ett år i 2015.
Disse få familiene – med de aller sykeste barna – vil rammes av reduserte ytelser etter ett år, og etter totalt 1300 dager faller retten til pleiepenger helt bort. Kommunale ordninger skal da komme i stedet, men kommunal omsorg, pleie og avlastning er ofte preget av presset kommuneøkonomi.
Vi ser på omsorgslønn til foresatte som en potensielt god ordning, men i dag mangler sterke sentrale føringer. Det trengs en kraftig økning av satsene slik at utbetalingene kommer opp mot et normalt lønnsnivå.
Les mer om Pleiepengeordningen på NRK.no
Flere får støtte
På noen områder er den nye pleiepengeordningen en forbedring: Aldersgrensen er økt fra 12 til 18 år, og det blir innført en fleksibel tidskonto og større mulighet for gradering. Kravet til alvorlig og livstruende sykdom for å få ytelser er også borte.
Vi støtter intensjonen om å forenkle og tydeliggjøre regelverket for å redusere skjønn og forskjellsbehandling. Likevel åpner også formuleringene i den nye loven for skjevheter i praksis etter saksbehandlers skjønn: Hvordan skal for eksempel behov for kontinuerlig omsorg og pleie vurderes av NAV?
Det er også svært uklart hvordan unntaksmulighetene ved ny alvorlig, livstruende sykdom vil bli praktisert. Vi frykter at legens formuleringsstyrke i søknadsskjemaet eller foreldres bakgrunn og ork til å stå på kan gi grunnlag for urimelige forskjeller.
De sykeste nedprioriteres
For barn med mindre alvorlig, kortvarig sykdom, finnes det allerede gode ordninger i Norge. Foreldre har lovfestet rett til å være sammen med sine syke barn, og kan som regel bruke en egenmelding ved kortvarig sykdom. De fleste barn som innlegges, er friske igjen etter få dager. Å utvide pleiepengeordningen for slike tilfeller, tror vi vil innebære et unødvendig byråkrati.
Vi er svært kritiske til at den nye loven vil gi økte ressurser til de minst syke på bekostning av de mest sårbare familiene med stor pleietyngde over lang tid. Når alvorlig og langvarig sykdom rammer, må vårt velferdssamfunn kunne gi en økonomisk trygghet som legger til rette for omsorg og pleie så lenge det er nødvendig.
Stortinget hadde muligheten til å erstatte en utdatert pleiepengeordning med gode velferdsordninger som trer inn når virkelig alvorlig sykdom rammer.
Statsråd Hauglie vil gjøre evaluering etter en tid.
Vi trenger ingen utprøving for å se at ordningen rammer skjevt, og mener denne bør endres før de sykeste blir skadelidende.
Følg NRK Debatt på og
