Uka som gikk var en uke i Vestlandets tegn. Mens Ap-leder Jonas Gahr Støre dro Vestlandet rundt, spiste svele, besøkte verft i Sula og stakk innom Hydros smelteverk i Høyanger, var statsminister Erna Solberg på oljemesse i Stavanger. Der lovet hun oljetoppene mer oljeboring i Norge – til og med i våre aller vakreste og mest sårbare havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Uklare standpunkter
Støre var først stille. Så ringte journalistene. «Ap er for et høyt og forutsigbart aktivitetsnivå på norsk sokkel samtidig som vi tar våre miljø- og klimaforpliktelser på alvor», svarte Støre til NTB på spørsmål om han var for eller mot oljeboring i Lofoten. Men hva mente han så personlig om dette? «Jeg står godt på det standpunktet vi har i dag», svarte han.
Altså fikk vi ikke noe klart svar. Det er ikke første gang. Derfor utfordrer vi Støre på tre oljedilemmaer han må svare tydelig på:
Hvordan skal Støre klare å fortsette med en høy oljeproduksjon når han vil ta klimaforpliktelsene på alvor?
Parisavtalen betyr én ting: Vi må få ned klimagassutslippene våre, og det fort. Men i 2015 økte utslippene i Norge med 1,5 prosent. Hovedårsaken er økende utslipp fra olje- og gassproduksjon. Og disse skal øke frem mot 2020, står det svart på hvitt i fjorårets statsbudsjett. Hvordan Støre likevel mener vi kan fortsette med dagens oljeproduksjon og samtidig overholde klimaforpliktelsene, er derfor en gåte.
Å la være å ta klimaforpliktelsene på alvor blir meget dyrt på sikt. Klimarapporter viser at vi i fremtiden kan måtte bruke så mye som 20 prosent av bruttonasjonalproduktet på å demme opp for klimaendringer. Vestlandet, som Støre besøkte, er ekstra utsatt for klimaendringenes konsekvenser i form av mer ekstremvær og nedbør. Utgiftene etter vannskader har doblet seg siden 2008 og koster allerede samfunnet 2 milliarder kroner i året. «Grunnen er klimaendringer. Det finnes ingen andre forklaringer», sier Finans Norge.
Det finnes dessverre ingen pose- og sekkløsning på dette dilemmaet. For å begrense konsekvensene av klimaendringer må vi begynne å fase oss ut av oljenæringen og inn i fornybarnæringene vi skal leve av i fremtiden. Miljøpartiet De Grønne vil ha med oss Arbeiderpartiet og de andre partiene på å gjøre dette på en gradvis og kontrollert måte i løpet av de neste 20 årene.
Tror Støre at andre land vil la være å hente opp sin olje når han vil fortsette å pumpe opp vår?
«Klima er ikke én sak, klima er en ramme rundt alle saker», sa Støre i sin aller første landsmøtetale som Ap-leder. Til AUF påpekte han at to tredjedeler av verdens olje og gass må bli liggende i bakken hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Det var som å høre ham lese opp Miljøpartiet De Grønnes partiprogram.
Men denne uttalelsen skapte så stor ståhei blant Arbeiderpartiets venner i oljebransjen og fagforeningene at Støre ble sendt tilbake ut på banen med en presisering: Selv om nesten all olje må bli liggende gjaldt dette selvsagt ikke akkurat norsk olje. Etter det har det vært særdeles stille fra Støre om sammenhengen mellom klima- og oljepolitikk.
De Grønne er enige med «klima-Støre» og mener vi må stanse nye konsesjonsrunder på norsk sokkel. Også noe av den norske oljen er nødt til å bli liggende. Vi har stor respekt for jobben Støre gjorde som utenriksminister, men frykter at selv ikke hans diplomatiske evner vil klare å overbevise verden om at vi, ett av verdens rikeste land, bør få pumpe i vei og gjøre oss selv enda rikere mens vi overlater klimaproblemet og oljestopp til noen andre.
Kan ikke oljeboring i Lofoten være å gamble med i stedet for å sikre norske arbeidsplasser?
12.000 arbeidsledige møtte Støre i Rogaland, mange av dem som følge av nedturen i oljebransjen. Nå er riktignok arbeidsledigheten på vei ned, men dette er likevel sannsynligvis grunnen til at han står støtt på at oljeboring i Lofoten bør konsekvensutredes: Han vil løse ledighetskrisa med mer olje. Men leder Mani Husseini i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF har forstått at det ikke er en god ide: Husseini mener at å åpne for oljeboring i Lofoten er det samme som å ikke tenke på fremtidens arbeidsplasser.
Støre har nemlig glemt en ting: Idet han suste forbi Nordvestlandet så han muligens at det der er en eksplosiv vekst i nye bedrifter. De er startet av høykompetente mennesker som tidligere jobbet i oljebransjen. Og dersom han skuet utover havet, fikk han kanskje ferten av fornybarrevolusjonen som foregår der ute i verden. I fjor var investeringene i fornybar energi dobbelt så store som i olje og gass.
Andelen av ny energiproduksjon som kom fra fornybare kilder steg fra 50 til 90 prosent på ett år. Og fornybarnæringen satte rekord i antall arbeidsplasser den skapte, viser en ny rapport fra WWF. Norge bidro til noen av dem ved at Statoil nylig investerte i en havvindpark i Tyskland, som dessverre ga Tyskland, ikke Norge, 150 nye arbeidsplasser.
Følg debatten: og
Fremtidens arbeidsplasser er ikke i olje
Eksemplene viser to ting: Fremtidens arbeidsplasser ligger i fornybarnæringene, ikke i oljen. Olje som energikilde er på gradvis vei ut. Å bruke arbeidsledigheten som brekkstang for å åpne Lofoten for oljeboring blir derfor å bevege seg baklengs inn i fremtiden.
Det er også risikosport fordi norske oljearbeidsplasser kan forsvinne raskere enn vi tror som følge av verdens overgang til fornybar energi. Og: Utfasing av oljebransjen utløser ny kreativitet og nye arbeidsplasser. Men ikke så lenge oljen overskygger all annen satsing i Norge.
- Les også: Kronikk fra Grønn Ungdom: AUF lurer velgerne
De Grønne mener Norges politikere har ansvar for å legge til rette for å melde næringslivet i Norge på i den internasjonale konkurransen om å utvikle ny fornybarteknologi. Det toget går nå. Da må vi gi penger og incentiver til disse næringene i stedet for å fortsette å pøse penger inn i fortidens oljeindustri.
Det er ett år til 2017-valget. Jonas Gahr Støre har nå en historisk sjanse til å vise at han er et bedre miljøvalg enn Erna Solberg. De Grønne utfordrer Arbeiderpartiet til å raskest mulig komme seg ut av oljetåka.
Det fortjener fremtidens generasjoner, klimaet, norsk næringsliv og norske arbeidstakere.
