Analyse

Støre trenger større støtte

Ap, Sp og SV gjør sin dårligste måling på over ett år som blokk og trenger støtte fra MDG eller Rødt for å få flertall.

arendal

Ikke nok med tre: Ap-leder Jonas Gahr Støre (t.h.) får ikke flertall med Vedum og Lysbakken alene og må enten danner flertall i Stortinget med Moxnes eller Bastholm. Her fra partilederdebatten i Arendal i 2019.

Foto: Scanpix

Vi må tilbake til august 2018 sist de tre partiene som regjerte Norge mellom 2005 og 2013 fikk færre enn 80 mandater på Norstats målinger for NRK og Aftenposten. Med ett unntak har de tre partiene samlet fått flertall på alle de 21 målingene i mellomtiden.

trenger de støtte fra MDG eller Rødt for å oppnå stortingsflertall. Skulle MDG bli foretrukket, vil de fire partiene ha 89 mandat, og av disse vil Ap kun ha 41.

I Stoltenberg II-regjeringen hadde Ap over halvparten av stortingsplassene til den rødgrønne trepartikoalisjonen.

For Ap er et valgresultat som denne målingen indikerer ikke bare bra, selv om det viktigste er å vippe Erna Solberg og Høyre ut av maktposisjon. Et Ap under 25 prosent for andre måned på rad, vil stille med betydelig svakere muskler i regjeringsforhandlinger og i Stortinget, enn hva som er ideelt for partiet.

I denne målingen får Sp under 15 prosents oppslutning for første gang siden august i fjor.

Målingene i april, mai og juni er gjennomført etter regjeringens inngripende Covid19-tiltak 12. mars. Snittet for Høyre denne perioden er 25,7 prosent. Snittet for Ap er 24,6 prosent. Høyre er for andre måned på rad landets største parti. På gjennomsnittet av alle publiserte målinger, slik det er utarbeidet av nettstedet Pollofpolls, er Høyre største parti i april og mai.

Sperregrense-situasjonen er verst tenkelig for borgerlig side i denne målingen. Både Rødt og MDG er samtidig over 4 prosent, mens KrF og Venstre er samtidig under 4 prosent. Det har ikke skjedd siden desember 2019.

Venstre ser 2-tallet for tredje gang det siste halvåret. Færre enn hver tredje velger fra 2017 vil nå stemme på partiet. Partiets største konkurrent er gjerdet, men partiet mister også stort til Høyre og MDG.

Partibarometer juni 2020 sammenliknet med mai 2020

Periode 26/5–1/6. 949 intervjuer. Feilmarginer fra 0,8–3,3 pp.
R
4,8 %
+1,5
SV
6,9 %
+0,3
AP
23,4 %
−1,3
SP
14,6 %
−0,7
MDG
5,6 %
+0,4
KRF
3,4 %
+0,2
V
2,4 %
−0,7
H
25,8 %
−0,7
FRP
12,0 %
+1,9
Andre
1,1 %
−0,7
Kilde: Norstat for NRK og Aftenposten. Tallene er sammenliknet med stortingsvalgmålingen for mai. 949 intervjuer er gjennomført, hvorav 692 har oppgitt partipreferanse.

Hovedbildet

  • Alle endringene fra mai til juni er innenfor feilmarginene for partienes oppslutning.
  • Frps justering opp er største endring, den er lik partiets nedgang fra april til mai.
  • De borgerlige ville mistet stortingsflertallet, mens Ap+Sp+Sv ville vært avhengig av MDG eller Rødt for å få flertall.
  • Høyre er større enn Ap for andre måned på rad.
  • Både Rødt og MDG er over sperregrensen, både KrF og Venstre er under sperregrensen

Regjeringspartiene

  • Høyre har to målinger på rad over 25 prosent, det er første gang siden høsten 2018.
  • Samlet sett henter Høyre velgere fra Ap for første gang på over ett år.
  • For tredje måned på rad henter Høyre samlet sett velgere fra Frp, selv om tendensen er nedadgående.
  • Høyre henter betydelig velgere fra de andre partiene på borgerlig side (32.000), men taper samtidig 15.000 til Senterpartiet.
  • Det er usikre velgere og Senterpartiet som er de eneste gruppene Høyre taper til.
  • Venstre ser 2-tallet for tredje gang på seks målinger så langt i år.
  • Venstre har kun 1/3 lojale velgere denne måneden (dvs. velgere fra 2017 som fortsatt ville stemt på partiet), snittet så langt i år er 40 prosent.
  • Venstre mister samlet sett velgere til gjerdet (34.000), Høyre (14.000) og MDG (8.000)
  • Kristelig Folkeparti havner under sperregrensen for tredje måned på rad. Første halvår er det kun 2 av 6 målinger over 4 prosent. Andre halvår i fjor var partiet under på samtlige målinger.
  • KrFs lojalitet er i underkant av 65 prosent, som også er snittet siste fire måneder.
  • KrF mister 12.000 velgere til gruppen usikre velgere og 7.000 velgere til Senterpartiet.
  • KrF mister flere velgere til Høyre enn til Ap, men tendensen er nedadgående i begge retninger og forskjellen mellom de to lekkasjene er mindre enn på lenge. Samlet sett mister KrF 3.900 til Høyre og 3.200 til Ap. Gitt større feilmarginer på bakgrunnstall, er dette identisk, mens forholdet tidligere har vært dobbelt så stor lekkasje til Høyre som til Ap.
  • Ser man på blokkene, mister KrF mer til rød side (sum Ap og Sp) enn til blå side.
  • Målingen er tatt opp samme uke som bioteknologidebatten, men hoveddelen av intervjuene er gjort før man visste utfallet av Stortingets avstemning.

Arbeiderpartiet

  • Ap avslutter halvåret lavere enn snittet for siste halvår og med andre måling på rad under 25 prosents oppslutning.
  • Ap har høyere andel usikre velgere (21 prosent) enn hva som har vært vanlig siste halvår.
  • På denne målingen mister Ap velgere samlet sett til både Høyre og Frp. Det har ikke vært tilfellet de siste månedene, og er enten starten på en ny tendens, eller et statistisk avvik.
  • Denne måneden har Ap mindre lekkasje til Sp enn hva som har vært vanlig siste halvannet år. Kun 13.000 Ap-velgere fra 2017 ville nå valgt Sp. På det høyeste har antallet vært rundt 80.000.
  • Det er derimot mulig økende tendens med lekkasje til SV (18.000), Rødt (22.000) og MDG (23.000). Alle tall høyere enn snittet de tre foregående månedene, særlig for Rødt og MDG.

Senterpartiet

  • Tross årets laveste oppslutning på Norstats målinger for NRK/Aftenposten, har Sp en lojalitet på over 80 prosent for andre måned på rad.
  • Senterpartiet har fortsatt et jevnt tilsig med velgere fra nye velgergrupper og andre stortingspartier, men i noe mindre omfang enn snittet siste måneder.
  • Det er særlig dempet, men fortsatt positiv, velgerutveksling med Ap og gruppen nye velgere som justerer oppslutningen ned.
  • Sp ligger fortsatt over 4 prosentpoeng over valgresultatet fra 2017.

Øvrige partier

  • Fremskrittspartiet har det i mange år vært vanskelig å måle, fordi få av de oppringte respondentene avgir Frp som svar. Denne måneden er råtallet for Frp beskjedne 6,8 prosent (opp fra forrige måneds 5,2 prosent) som enten reflekterer det forannevnte, eller er et uttrykk for en enda lavere oppslutning reelt, enn byråenes statistisk veide oppslutning gir uttrykk for.
  • Rødt er over sperregrensen for tredje gang dette halvåret.
  • SV er avhengig av å hente Ap-velgere for å holde seg over valgresultatet fra sist. Partiet mister fortsatt velgere til både MDG, Sp og Rødt. Partiet henter flere fra Ap enn de samlet sett taper til de tre små partiene.
  • MDG får over 5 prosents oppslutning for andre måned på rad. 5 av 6 målinger dette halvåret har vært over sperregrensen.