Kommentar

Store problemer med troverdigheten

Det lønner seg sjelden å lyve for politiet. Det har nok også Svein Ludvigsen innsett.

Svein Ludvigsen i vitneboksen

Det er en betydelig risiko for at dagens innrømmelser kommer for sent, skriver krimkommentator Olav Rønneberg.

Illustrasjon: Tegner / Elin Fagertun

Det var en tilsynelatende godt forberedt Svein Ludvigsen som inntok vitneboksen ved 10.30-tiden i formiddag. Han var iført stripete dress, skjorte og pensko, og under armen hadde han en A4-blokk med tettskrevne notater.

Han startet med å forklare seg fritt, nesten helt uten avbrytelser. Ludvigsens fortid som politisk aktør var merkbar, og den første delen av forklaringen hans minnet egentlig om en timelang tale for rettens medlemmer.

Olav Rønneberg

NRKs krimkommentator Olav Rønneberg følger rettssaken mot Svein Ludvigsen i Tromsø.

I sjokk etter arrestasjon

Han startet med januarmorgenen for halvannet år siden da politiet stod på døra hans på Sommarøy utenfor Tromsø. Ifølge Ludvigsen selv ble han revet ut av søvnen klokken syv om morgenen, presentert for siktelsen, og tatt med til politihuset der han ble kastet på glattcelle.

«Det var en tankemessig lammelse, som om det var en drøm jeg var med på», beskrev han for retten.

Dette var et viktig premiss for det som så skulle komme. Ludvigsen mener nemlig at sjokket etter arrestasjonen var den direkte årsaken til at han ikke fortalte sannheten til politiet. «Presset jeg stod i, følelsen av å være æreløst avkledd, jeg orket det ikke. Jeg hadde ikke krefter til å gå inn i erkjennelsen», forklarte han i dag.

Påtalemyndigheten mener åpenbart at alle disse innrømmelsene kommer for sent.

Men det var ikke bare i startfasen at han holdt fast på denne forklaringen. I hele åtte politiavhør nektet Svein Ludvigsen for noen som helst seksuell kontakt med de unge asylsøkerne. «Under de rådende omstendigheter forklarte jeg meg som jeg gjorde. Så har jeg gått gjennom en prosess med min egen samvittighet og livssituasjon», sier han i dag.

Endret forklaring

Da aktor startet utspørringen ble det enda vanskeligere for den tidligere fylkesmannen. Da kom det frem at han i avhør også nektet for at han noen gang har hatt sex med andre menn. Han avviste dessuten at han har vært seksuelt tiltrukket av menn eller søkt på pornografi av denne typen.

I retten i dag endret han forklaring også på dette punktet. Dessuten tilstod han nå at det mye omtalte bildet av tiltalte og fornærmede på et hotellrom i Oslo faktisk viser seksuell aktivitet.

Påtalemyndigheten mener åpenbart at alle disse innrømmelsene kommer for sent. Statsadvokaten vil antagelig fremholde at Ludvigsens troverdighet er så skadet av dette at resten av forklaringen hans heller ikke kan legges til grunn.

Tiltalen handler om misbruk av stilling og utnyttelse av unge gutter i en sårbar situasjon.

Så er det viktig å huske at Svein Ludvigsen ikke er tiltalt for seksuelle overgrep eller noe i den retning. Tiltalen handler om misbruk av stilling og utnyttelse av unge gutter i en sårbar situasjon. Til dette avviser Ludvigsen som kjent alle anklager. Skal han dømmes må retten finne det bevist ut over enhver rimelig tvil at han virkelig ville misbruke sin stilling. Det holder ikke at de fornærmede har trodd det.

Ord mot ord

Aktoratet ser ikke ut til ha noe såkalt «smoking gun», altså bevis som kunne naglet eks-samfunnstoppen til tiltalen. Da blir det ord mot ord mellom han og de fornærmede, slik det også er i mange andre sedelighetssaker. Men det er her troverdigheten kan bli avgjørende.

Ludvigsen fikk flere spørsmål om hvorfor han tror at tre unge asylsøkere, helt uavhengig av hverandre, har forklart ham så til de grader inn i denne saken. Til det hadde han lite å bemerke. «Jeg har vært bevisst på at jeg skulle fortelle dere sannheten i dag, ikke spekulere eller synse», var hans budskap.

Aktoratet ser ikke ut til ha noe bevis som kunne naglet eks-samfunnstoppen til tiltalen.

Mot slutten av forklaringen ville tingrettsdommer Harald Tore Roaldsen ha den tiltaltes kommentar til tiltalebeslutningen. «Vi har hørt snakk om å oppnå fordeler, miste statsborgerskap og bli sendt ut av landet. Var sånne ting et tema?»

«Nei, dommer, det er helt, helt usannsynlig at jeg skulle ha truet med det», svarte Ludvigsen.

Det gjenstår å se om rettens medlemmer tror på dette.