Kommentar

En edruelig tale

Jonas Gahr Støre åpnet Arbeiderpartiets digitale landsmøte med klassisk sosialdemokratisk budskap, kombinert med utfall mot den foretrukne politiske fienden Høyre.

Arbeiderpartiets 68. ordinære landsmøte

LANDSMØTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre holdt torsdag sin åpningstale på partiets landsmøte.

Foto: Ole Berg-rusten / Pool / NTB

Det mest påfallende ved partilederens framtoning var likevel Støres gode humør etter framgang på målingene de siste dagene.

For en partileder og et parti som gjennom det siste året har blitt nederlagsdømt og gjennomanalysert i en selvforsterkende negativ spiral, er positive meningsmålinger og økt popularitet for partiets statsministerkandidat en optimal timing for landsmøtet.

Synd for dem at vibrasjonene bare blir elektroniske.

Les også: Listhaugs bønn til Støre: – Skrot rusreformen

Framgang gir energi

Støre forsøker å være beskjeden nøktern når han blir spurt om de gode tallene men kroppsspråk og avslappede svar på kritiske politiske spørsmål taler et annet språk.

Det er langt fra sikkert at vi nå ser et trendskifte, men Arbeiderpartiet har fått et tidsvindu de kan utnytte. Grunnlaget for den positive tendensen er todelt.

Jeg tror Støre personlig vinner respekt for å ha holdt ut i mediepresset og insistere på å snakke om små og store politiske saker gjennom det siste året. Dessuten er all framgang relativ.

Et drøyt år inn i pandemien eksponeres Høyre og Erna Solbergs sårbarhet og skaper rom for tradisjonell politisk kritikk, som ville vært utenkelig i fjor vår.

Les også: Ap i vest vil ha 20.000 kvoteflyktningar dei neste fire åra

Reparere tillit

Støre definerte selv jobben partiet nå holder på med som et arbeid for å reparere tapt tillit. Tillitstapet har gitt seg utslag i flukt av tradisjonelle velgere i distriktene og i mellomstore byer til Senterpartiet, til SV/Rødt og MDG i de større byene, og til gjerdet og passivitet fra tidligere lojale velgere som «ikke kjenner partiet igjen».

Støres landsmøtetale reflekterte det politiske svaret på denne tilsynelatende umulige politiske spagaten ved å rendyrke klasseperspektivet i det politiske budskapet og prioritere vekk de «lilla» middelklassevelgerne i byene.

Dette er det limet som binder potensielle sosialdemokratiske velgere så mye sammen at det kan gi en nødvendig framgang. Ambisjonen er ikke en perfekt reparasjon, men en tilstrekkelig overhaling til at skuta kan få styrefart. Muligens er de på vei dit.

Aps forretningsmodell under press

Arbeiderpartiets krise de siste årene er en kombinasjon av egne feil, interne kriser og splittelse og av samfunnsendringer der Ap ikke har gode nok svar. Tradisjonelt har partiets styrke vært koalisjonspreget der en ansvarlig reformkurs med vektlegging av brede samfunnsinteresser har gitt styringstillegg og legitimitet.

Når den mest aktive og ekspansive reformperioden i velferdssamfunnet er over og spørsmål som innvandring og klimakrise blir presserende, settes Aps forretningsmodell under press.

Partiet kommer lett inn i et reaktivt spor der de selv mister lederrollen og sakseierskapet, og i stedet må komme etter de partiene som er først ute med å identifisere nye utfordringer.

Vedum og Støre

AVHENGIGE: Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre er avhengige av hverandre for å komme i regjering etter valget.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Koalisjon nødvendig

Resultatet er at epoken for Arbeiderpartiet som det suverene styringspartiet er over, og partiet må finne seg i å inngå i koalisjoner med andre.

Støre gjentok i talen at Arbeiderpartiet vil ha med seg både SV og Sp dersom det blir valgseier til høsten, men uten å begrunne det mer enn i allmenne vendinger. Støre ville heller ikke til pressen etterpå gå inn på den politiske begrunnelsen for å ta med SV i regjering utover å vise til at de tre rødgrønne har greid det før.

Årsaken er selvsagt at han vil unngå å vikle seg inn i det som kan bli en krevende politisk øvelse med sine potensielle partnere. På samme måte gikk Støre heller ikke inn i den saken som er aller mest konfliktfylt på landsmøtet-forslaget til avkriminalisering av narkotika til eget bruk. Så på alle måter var det en edruelig tale.