NRK Meny
Kronikk

Stopp fartsbøllene

Å varsle andre bilister om fartskontroller er ikke borgervern. Det er umoralsk og burde være forbudt.

Politi

Gjennom Facebook og SMS blir råkjørere varslet om fartskontroller, slik at de kan unngå å bli tatt.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Hver uke legges det ut meldinger om fartskontroller på Facebook, til skrekk og advarsel for andre bilister. I dag finnes et titall selskaper som tilbyr slik varsling via SMS og Facebook. Tjenesten er organisert som et trafikalt borgervern der alle medlemmer sender en SMS om en oppdaget politikontroll til en sentral.

Meldingene systematiseres geografisk og sendes tilbake til andre medlemmer som har betalt for tjenesten. Flere selskaper betaler for verving av nye medlemmer og gir bonus for innsendte varsler om fartskontroller. Selskapene som tilbyr tjenestene ønsker ikke publisitet og vil ikke delta i offentlige debatter. Det omsettes for flere titalls millioner kroner hvert år.

Fart dreper

Avsenderne fremstiller det som et borgervern, en måte å hjelpe dine medmennesker på. Men hva med alle menneskelivene du setter i fare?

Den vanlige trafikanten som ofte kjører «bare litt over» fartsgrensen er i stor grad medvirkende til at det dør en person hver tredje dag på norske veier.

Øyvind Thomassen, lege

Analyser fra Statens vegvesen viser at for høy fart er medvirkende årsak til 49 prosent av dødsulykkene på norske veier. Det er en myte at det kun er den svært høye farten som dreper. Øker gjennomsnittsfarten med 5 prosent, øker risiko for personskadeulykke med 10 prosent og risikoen for å bli drept med 25 prosent. I en undersøkelse gjennomført av Trygg Trafikk opplyser fem av ti bilførere at de ofte kjører 10 km/t over fartsgrensen. Den vanlige trafikanten som ofte kjører «bare litt over» fartsgrensen er i stor grad medvirkende til at det dør en person hver tredje dag på norske veier.

Saboterer politiets arbeid

Selskapene som leverer tjenestene sier at de primært henvender seg til den vanlige trafikant. Målet er at folk skal kunne fortsette med å kjøre litt for fort, men kunne bremse ned ved kontrollene. Selskapene hevder at de på denne måten bidrar til økt trafikksikkerhet fordi medlemmene kjører lovlig der kontroller er varslet. Denne argumentasjonen er som å tro på at varsling av lekseprøver fører til økt kunnskapsnivå i skolen. Mange av selskapene legger også ut bilder og nummerskilt av sivile politibiler. Generelle kontroller, som kan være en promillekontroll, varsles også. Det er uforståelig at dette skal kunne føre til økt trafikksikkerhet.

Det er betenkelig at så mange mener at denne saboteringen av politiets arbeid og den påfølgende risikoøkningen er etisk riktig.

Øyvind Thomassen, lege

Uten medlemmer ville denne ordningen ikke fungert. Det er betenkelig at så mange mener at denne saboteringen av politiets arbeid og den påfølgende risikoøkningen er etisk riktig. Noe av svaret på dette kan være at trafikken oppfattes som en upersonlig arena. Det er andre, myndighetspersoner, som opererer i det trafikale rom. For mange vil det føles vanskeligere å snike i køen i den lokale matbutikken enn å råkjøre i trafikken. Frykten for baksnakking i nabolaget er verre enn frykten for å bli drapsmann eller sende unge mennesker til Sunnaas sykehus.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Moralsk forkastelig

Facebookgruppene og hjemmesidene til disse selskapene er preget av medlemmenes suverene tro på egne ferdigheter som sjåfører. «Jeg har en sikker bil og er en god sjåfør, så jeg klarer å kjøre fort». «Fartsgrenser er noe for de andre som ikke er like gode som meg». Fartsgrenser oppfattes av noen som en dyptgripende begrensning av den personlige friheten, og det oppfattes derfor som etisk riktig å bidra til at andre også kan bryte fartsgrensene uten å bli tatt. Det er medlemmer som mener at det er etisk akseptabelt å varsle andre trafikanter om kontroller fordi strafferammen for fartsovertredelse er urimelig høy.

Det kan virke som om noen mener at de har en rett til å unngå bøter fordi rumenske innbruddsbander fortsatt opererer på norsk jord.

Øyvind Thomassen, lege

Det kan virke som om noen mener at de har en rett til å unngå bøter fordi rumenske innbruddsbander fortsatt opererer på norsk jord. Transportøkonomisk institutt har anslått at en trafikkdrept koster samfunnet 23,3 millioner kroner og en hardt skadd 6,3 millioner kroner. Dersom alle hadde holdt fartsgrensen kunne vi hatt 140 færre drepte eller hardt skadde hvert år. De økonomiske konsekvensene av fartsovertredelser rettferdiggjør strafferammen vi har i dag.

Innfør et forbud

Vegtrafikklovens § 13a sier at det er forbudt å besitte eller bruke utstyr som har til formål å varsle om eller forstyrre trafikkontroller. Lovens intensjon er klar; politiets forebyggende arbeid skal ikke saboteres. Radar- og laservarslere er derfor forbudt i bil, men mobiltelefon er lovlig. SMS-varsling av fartskontroller bryter utvilsomt med lovens intensjon, men metoden for varslingen er smutthullet som gjør at tjenesten i dag er lovlig.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Tjenesten er avhengig av at medlemmene sender SMS umiddelbart når de oppdager en kontroll. Denne gruppen mennesker er opptatt av å spare tid, og vil trolig ikke stoppe for å skrive meldingen. Forskning fra SINTEF konkluderer med at å sende SMS når man kjører kan være like farlig som fyllekjøring. 2. mai 2013 blir det forbudt å sende SMS fra bil. Dette forbudet må få konsekvenser for lovligheten av en industri som er helt avhengig at folk sender SMS mens de kjører.

Politiet, Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Trygg Trafikk mener tjenesten øker antall drepte og skadde i trafikken. Et forbud må komme snarlig. Inntil et forbud foreligger er det alle trafikanters moralske plikt å ikke betale blodpenger for å unngå bøter på lovbrudd med alvorlige samfunnsmessige, økonomiske og menneskelige konsekvenser.