Vi mangler entusiasme for det største norske næringslivseventyret etter oljen.
Mens franskmenn er stolte av sine viner og oster, og italienerne av sine tomater og spekeskinke, er nordmenn inngrodd skeptiske til laksenæringen.
I likhet med resten av verden elsker nordmenn sushi, men er skeptiske til oppdretterne som produserer verdens mest populære sushiingrediens.
Stoltheten over norsk laks bør handle om mer enn volum og det faktum at vi i høykostlandet Norge lykkes med subsidiefri matproduksjon i distriktene. Den bør også handle om bærekraft og at verden trenger sunn norsk fisk.
Produksjon av oppdrettslaks gir vesentlig mindre utslipp av klimagasser enn produksjon av for eksempel svine- og storfekjøtt.
Det er ikke noe husdyrhold som bruker så lite antibiotika som norsk oppdrettslaks. Effektive vaksiner gjør at dette praktisk talt aldri forekommer.
Miljøtilstanden under og rundt merdene som fisken lever i overvåkes nøye både av inspeksjonsselskaper og av myndighetene.
Data om miljøtilstand er også offentlig tilgjengelig for alle. De viser at de aller fleste av dem har god eller meget god miljøstatus.
Det begynner også å skje ting innen fiskefôr. I dag er 90 prosent av råvarene til fiskefôret importert. En langt større andel kan fangstes og produseres i Norge, og bidra til å senke utslippene på dette området. I tillegg kan det skape nye arbeidsplasser.
Regjeringen har satset betydelig på marin forskning fordi kunnskap og vitenskap må være en bunnplanke i en bærekraftig utvikling av havbruk.
Regjeringen finansierer for eksempel forskning på mesopelagiske fiskearter. Små dypvannsfisk som lysprikkfisk og laksesild, som kan gi grunnlag for nye fiskerier og fôrråvarer i fremtiden. Her begynner det å komme lovende resultater.
Som en del av koronatiltakene, er det bevilget 20 millioner kroner ekstra til forskning på utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff.
I tillegg til myndighetenes betydelige satsing på forskning, finansierer næringen selv store forskningsprosjekter i regi av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) årlig. Alle forskningsresultat legges åpent ut på FHFs nettsider.
Løsningen på klimakrisen må være et lappeteppe av små og store tiltak, hvor folk gjør sin del med elbiler, etterisolering og vindmøller i hagen.
Hvis vi virkelig skal gjøre noe som monner for verden, og hvis vi mener alvor med det grønne skiftet, er sjømatnæringen et av Norges viktigste bidrag.
Vi må satse mer på miljø og klima. Derfor må vi satse mer på havbruk og bærekraftig fiske. Det er ingen reell motsetning mellom klimahensyn og norsk havbruk.
I 2020 har vi ikke lenger råd til å konstruere slike motsetninger.
Det norske velferdssamfunnet er ingen økonomisk evighetsmaskin som magisk fylles opp med penger.
En god begynnelse er å bygge videre på de gode næringene som har potensial til å bære den børa vi til nå har lagt på nordsjøoljens skuldre.
Oljen betaler for krisa vi er oppe i nå. Spørsmålet er hvem som skal betale for den neste.
