NRK Meny
Kronikk

Stoltenbergs røde klut

Yssen-saken vil alltid være heftet ved Gerd Liv Vallas ettermæle. Likevel burde hennes posisjon som rødgrønn fødselshjelper vært ubestridt, skriver Berit Aalborg.

Gerd-Liv Valla

Gerd-Liv Valla presenterer boken med sine memoarer under en pressekonferanse. Boken har fått tittelen «Gi meg de brennende hjerter».

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

«Gratulerer, Gerd Liv. Godt, langsiktig arbeid og politisk klokskap. Jonas». Slik lød meldingen Jonas Gahr Støre sendte til daværende LO-leder, Gerd-Liv Valla, etter den rødgrønne valgseieren i 2005. Det kommer frem i Vallas bok «Gi meg de brennende hjerter», som ble sluppet i dag.

I ettertid har flere Ap-politikere forsøkt å tone ned Vallas rolle som pådriver for dannelsen av det rødgrønne prosjektet. Den fremste av dem er Martin Kolberg.

I ettertid har flere Ap-politikere forsøkt å tone ned Vallas rolle som pådriver for dannelsen av det rødgrønne prosjektet.

Berit Aalborg, politisk kommentator NRK

Vallas tøffe stil

Kanskje er det ikke uten grunn av Kolberg forsøker å skape distanse mellom Ap og Gerd-Liv Valla. Hennes ettermæle er preget av beskyldningene om mobbing og trakassering av Ingunn Yssen. Saken vil for alltid henge ved Vallas ettermæle. De som fulgte det offentlige ordskiftet da Valla var LO-leder, er heller ikke i tvil om at Valla var en sterk leder. Noen omtaler henne som en rå leder.

Vallas bok nummer to bærer preg av nettopp hennes styrke, og tro på sin egen versjon av historien. Hun fremstår til tider selvrettferdig, hun angrer lite fra sin tid som mektig LO-leder.

På pressekonferansen i dag slo hun fast at hun aldri vil be Yssen om tilgivelse.

Hun går heller ikke av veien for å sende en siste kyler til Stoltenberg. Hun omtaler ham som «godt plassert på høyresiden i Ap» og «lite villig til å endre politikken når det gjaldt privatisering og Aps tro på New Public Management-ideologien». Hun anklager dessuten Stoltenberg for en «kald skulder», da det stormet som verst i Yssen-saken.

Flere andre Ap-politikere får også så øra flagrer. Bjarne Håkon Hanssen omtales som «løgner», og Martin Kolbergs politiske ståsted trekkes i tvil.

«Han har i mange saker forsøkt å si at han var på venstresiden i partiet. Jeg må si at jeg aldri så ham der», sa Valla på pressekonferansen i dag.

Flere andre Ap-politikere får også så øra flagrer

Berit Aalborg, politisk kommentator NRK

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Fødselshjelper

Men Valla hadde også tilhengere. I boka går det fram at hun har arkivert mye av skryten. Boken er spekket med direktesitat og hilsener, som omtaler hennes fortreffelighet, styrke og mot. For den som leser boken om hundre år, uten annen supplerende kunnskap, vil Valla fremstå som en idealist i en ulvetid. Når man ser hennes to bøker under et, står man igjen med et bilde av en politisk leder uten synlig evne til ekte selvkritikk.

Likevel er det noen punkter i boka, der selvskryten fremstår mer troverdig. Det handler om Vallas iherdige arbeid for det rødgrønne prosjektet. Hun har lange skildringer av kampen mot kutt i sykelønna, privatisering og konkurranseutsetting, og om kampen for innflytelse på Aps nye stortingsprogram. Her er det en rød tråd: Ønsket om å radikalisere Ap. Sammen med sin kampfelle, Jan Davidsen i Fagforbudet, var hun derfor en tidlig forkjemper for det rødgrønne regjeringsprosjektet.

Valla begrunner også dette i boka. Hun ville bort fra Stoltenbergs «høyrevridning». Hun jobbet hardt for å få flere av LOs mektige forbund til å akseptere en rødgrønn regjering, der både SV og Sp skulle med.

Valla beskriver dessuten hvordan Ap-folk ønsket å kneble SV

Berit Aalborg, politisk kommentator NRK

Valla beskriver dessuten hvordan Ap-folk ønsket å kneble SV. Slik skal Martin Kolberg ha analysert situasjonen: «Et stort og populistisk SV til venstre for Ap, i Stortinget, kunne bli et enda større SV. Gjennom å gjøre partiet til en regjeringspartner, ble det ansvarliggjort ». Dermed ville SV bli svekket.

Valla selv slår fast at Kolberg fikk rett. SV har hele tiden tapt oppslutning i regjering. Men skal vi tro Vallas memoarer, var hun selv mer begeistret enn Kolberg for ideen om å regjere med SV. Hun mente et slikt samarbeid ville styrke hele venstresiden.

FØLG DEBATTEN: YTRING PÅ TWITTER

SVs gjennomslag

Valla kvitterer også med å gi SV en siste støtteerklæring. På pressekonferansen i dag slo hun fast at partiet har fått for lite gjennomslag sammen med Ap. Hun peker på tre områder der SV burde fått mer: Asylpolitikken, miljøpolitikken og i kampen mot fattigdom. Valla går så langt at hun stiller spørsmålet om SV egentlig har tjent på deltagelse i den rødgrønne regjeringen.

Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen avviste at SV manglet gjennomslag i sin bok, som kom for få uker siden. Men på et punkt er de tok kvinnene enige: Valla skal ha en stor del av æren for den rødgrønne valgseieren i 2005.

For sterk?

Mange teorier om Vallas avgang har versert etter at hun måtte gå i 2007. En av dem er at Valla var for sterk og brysom for Stoltenberg, og at det ble for ydmykende å bli satt på plass i all offentlighet. Derfor ønsket han å fjerne henne.

Det utelukker likevel ikke at Valla faktisk trakasserte og mobbet Ingunn Yssen. Og at denne saken ble hennes bane

Berit Aalborg, politisk kommentator NRK

Hva Stoltenberg tenkte i forkant av hennes fall i 2007, er det få som vet. Men det er ikke usannsynlig at han tenkte i de baner. Det utelukker likevel ikke at Valla faktisk trakasserte og mobbet Ingunn Yssen. Og at denne saken ble hennes bane.

Blant de mange som likevel støttet henne i ulike perioder, er det verdt å merke seg én: Jonas Gahr Støre hadde åpenbart et godt forhold til Valla etter valget i 2005. Få uker etter fikk han hennes støtte som påtroppende utenriksminister.

Valla kommer ikke med et eneste vondt ord om Jonas Gahr Støre i sin ferske bok. Hun omtaler ham tvert imot som «dyktig» og Aps mest populære politiker.

Valla er kjent for sin vilje til makt og gjennomslag. Et av hennes mest kjente sitater er: «Æ har mektige venna». Nå er Støre den mest aktuelle kandidaten som Ap-leder, etter Stoltenberg. Kanskje har ikke Valla glemt sine gamle kunster?