Hopp til innhold
Kronikk

Stoltenbergs (u)kultur

Stoltenberg avviser at 22.juli-kommisjonen avdekket en «ukultur». Det bør bekymre oss, skriver politisk kommentator Berit Aalborg.

Jens Stoltenberg i Stortinget høring

Hvorfor vil ikke Stoltenberg kalle ukultur for ukultur? Fordi en slik kritikk kan ramme ham selv. Også Stoltenberg og Statsministerens kontor har sine svin på skogen, skriver Berit Aalborg, frilans politisk kommentator.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

«Jeg vil ikke bruke ordet ukultur. Det handler om en kultur som ikke har god nok beredskapsforståelse», sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) under 22.juli-høringen på Stortinget i går. Foranledningen var at Per Olaf Lundteigen (Sp) ville vite om statsministeren bevisst holder seg unna begrepet «ukultur» når han beskriver tilstanden i politi, byråkrati og politikk.

Mange vil mene at Lundteigens spørsmål er betimelig. Gjørv-kommisjonen kom med flengende kritikk av en kultur der ansvarsfraskrivelse og ansvarspulverisering er hverdagskost. Kommisjonen pekte på dårlig lederskap, så vel som dårlige holdninger. Likevel vil ikke Stoltenberg ta ordet «ukultur» i sin munn.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Ordbruken kan ramme Stoltenberg selv

Hva er så grunnen til at Stoltenberg er så forsiktig i sitt ordvalg? Den viktigste grunnen er at en slik kritikk kan ramme ham selv. Også Stoltenberg og Statsministerens kontor har sine svin på skogen.

Kommisjonen pekte på dårlig lederskap, så vel som dårlige holdninger. Likevel vil ikke Stoltenberg ta ordet 'ukultur' i sin munn.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Allerede i 2010 ble Statsministerens kontor varslet om en sikkerhetskultur som ikke fungerte i Departementets servicesenter og i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, de to enhetene som har ansvar for sikkerheten i regjeringskvartalet.

Daværende stedfortredende sikkerhetssjef, Jorid Bodin, var så fortvilet over situasjonen at hun til slutt varslet øverste hold. Til NRK fortalte Bodin i høst, at hennes budskap hadde handlet om en kultur som «på tross av øremerkede bevilgninger til sikkerhet, i liten grad omsatte disse til resultater». Hun mente dessuten at «det ble brukt mye energi på å tildekke faktiske forhold, slik at den reelle sikkerhetstilstanden ikke skulle bli kjent for tilsynsmyndigheter og de andre departementene».

Ble sikkerhetsgradert

Også Stoltenberg og Statsministerens kontor har sine svin på skogen.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Det var svært alvorlig kritikk Bodin la på bordet. Så alvorlig var innholdet i hennes notat at det ble sikkerhetsgradert, av hensyn til rikets sikkerhet.
Det mest interessante med denne historien er likevel hvordan Statsministerens kontor, og dermed Jens Stoltenberg selv, praktiserte ledelse. Dessuten viser historien hvordan en varsler, med inngående risikoforståelse, ble behandlet.

Statsministerens kontor kvitterte nemlig med å sende varslingen tilbake til Bodins overordnede, til tross for løfte om anonymitet. Bodin ble deretter fratatt sine arbeidsoppgaver, og sluttet etter kort tid i jobben. Dette ledelsessignalet sendte Stoltenbergs kontor nedover i systemet anno 2010. Et halvt år før 22. juli.

Varslere vinner ikke frem

Bodins erfaring er ikke enestående i Norge. Men behandlingen hun og andre varslere har fått, gir liten grunn til å tro at systemkritikerne står i kø under Stoltenbergs ledelse. Uansett om kritikken er viktig og riktig. Justisminister Grete Faremos svar under høringen i går bekreftet dette bildet.

Det var svært alvorlig kritikk Jorid Bodin la på bordet. Så alvorlig var innholdet i hennes notat at det ble sikkerhetsgradert, av hensyn til rikets sikkerhet.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Under gårdagens høring utfordret Venstres leder, Trine Skei Grande, justisministeren på spørsmålet om manglende åpenhet og dårlig kultur for varsling. Grande spurte om Faremo kjente til en eneste varsler som hadde vunnet frem. Svaret er ikke overraskende, men forbløffende nok: «Nei, jeg kommer ikke på det i farta», sa justisministeren. Grande repliserte: «Jeg tror nemlig ikke det finnes».

Stoltenberg vil endre «kulturen»

Likevel var endring av kultur et sentralt tema da Stoltenberg skisserte hvordan han vil gjøre Norge til et tryggere land. Han ønsker at alle med ansvar, i hele systemet, skal ha større beredskaps- og riskoforståelse, og handle deretter. Gang på gang viste han til at Gjørv-kommisjonen ikke pekte på at manglende bevilgninger som et problem, da terroren rammet.

Statsministerens kontor sendte varslingen tilbake til Bodins overordnede, til tross for løfte om anonymitet. Bodin ble fratatt sine arbeidsoppgaver, og sluttet etter kort tid i jobben.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Det er interessant at Gjørv-kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, ikke er overbevist om at regjeringen i dag makter å ta de riktige grepene. 6. november uttalte hun til Adresseavisen: «Dette er store og komplekse systemer og kulturer, jeg kan jo ikke si at jeg føler meg sikker på at de nødvendige endringene kommer».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Noe skurrer

Stoltenberg og Faremo insisterte i går på at regjeringen tar disse grepene. Likevel er det noe som skurrer. «Politiske grep» og «fokus på lederskap» fungerer sjelden godt uten at begrepene får et praktisk innhold og erfares i det virkelige liv.

Behandlingen varslere har fått, gir liten grunn til å tro at systemkritikerne står i kø under Stoltenbergs ledelse. Justisminister Grete Faremos svar i går bekreftet dette bildet.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Stoltenberg har selv sagt at kulturendringen må starte på toppen, slik at folk stoler på sine ledere, og har tillit til systemet. Han kunne tilføyd at de som har kritikk å komme med, må vite at de blir tatt imot på en konstruktiv måte. Dette er ikke uten videre tilfellet i dag.

For å vise vei bør Jens Stoltenberg, Grete Faremo og Rigmor Aasrud se til folk som Jordin Bodin. I hennes tilfelle ville det vært på sin plass med en real unnskyldning. Hun gjorde det alle byråkrater burde gjort. Hun tok ansvar, og varslet da hun oppdaget en alvorlig sikkerhetsbrist. Likevel ble hun ble møtt med misstro.
Denne misstroen og motstanden mot kritikk, er en sentral del av den «ukulturen» Stoltenberg må innrømme, hvis han skal makte å gjøre noe med den.

Ukultur må kalles ved sitt rette navn

Hvis politiske ledere ikke kan kalle en ukultur, som de selv er en del av, med sitt rette navn, blir 'kulturendringer' maktesløse og tomme ord.

Berit Aalborg, frilans politisk kommentator

Hvis politiske ledere ikke kan kalle en ukultur, som de selv er en del av, med sitt rette navn, blir «kulturendringer» maktesløse og tomme ord. Da vil leder av Kontroll- og konstitusjonskomiteen Anders Anundsen (Frp) få rett: For om Stoltenberg ikke husker alle de kritiske spørsmålene han fikk, bør han huske et velkjent sitat Anundsen plaget ham med under høringen i går: «Svikter du ved ikke å handle, blir du en del av problemet».