Hopp til innhold
Kronikk

Hva skal vi bruke lottogevinsten til?

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet lot sin åttende og siste sjanse til å gi Norge en ny kurs stå ubrukt. Det siste rødgrønne budsjettet er stort sett mer av det gamle.

Finansminister Sigbjørn Johnsen presenterer den avtroppende regjeringens statsbudsjett

Sigbjørn Johnsen (Ap) la frem sitt siste budsjett som finansminister for den avtroppende regjeringen.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Noen småbevilgninger under Olje- og energidepartementet illustrerer totalbildet: Ti ekstra millioner til Petoro og Oljedirektoratet og 10 millioner til et nytt forskningssenter ved universitetet i Stavanger for økt oljeutvinning er signaler ingen tar feil av.

Alle som skal investere i næringsutvikling, produktutvikling, utdanning og forskning i Norge får bekreftet at i overskuelig framtid ligger de største mulighetene fortsatt innen petroleumssektoren. Alle som vurderer å satse innen bærekraft og fornybar teknologi får bekreftet at de fortsatt står overfor større usikkerhet og risiko, og dårligere politisk støtte og rammevilkår, enn om de satser innen olje og gass.

De rødgrønne maler sine blåblå etterfølgere inn i et kulturpolitisk hjørne med en saftig bevilgning.

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

Selvsagt utnytter de rødgrønne profesjonelt mulighetene som ligger i et avslutningsbudsjett. De retter søkelyset mot Høyres og FrPs pengebruk gjennom en tilsynelatende restriktiv praktisering av handlingsregelen. De maler sine blåblå etterfølgere inn i et kulturpolitisk hjørne med en saftig bevilgning. De setter press på blått naturvern med 100 nye millioner og en opptrappingsplan til skogvern, og kamuflerer at de rødgrønne selv har strupt skogvernbevilgningene over flere år.

– Økt oljeavhengighet

Økte avgifter på CO2 og biler med høye utslipp vil bidra positivt i framtidige klimaregnskap. En ekstra togsatsing på 4,6 milliarder kan ikke få annet enn full honnør fra både regionalpolitisk og miljøpolitisk hold.

Men der en bærekraftig utvikling krever reelle valg rygger det rødgrønne budsjettet fortsatt unna: Bokstavelig talt ved siden av de nye jernbanestrekningene skal det bygges nye motorveier for enda flere milliarder som gjør den totale klimaeffekten av jernbanesatsingen høyst usikker.

Regjeringen har lenge visst at CO2-renseprosjektet på Mongstad bare har lyktes med én ting, nemlig å utsette debatten om Norges oljeavhengighet. Men i stedet for å gi en eventuell videre CO2-satsing troverdighet ved i det minste å satse minst like mye på andre reelle framtidsløsninger, vil de rødgrønne bare ha mer CO2-rensing – i en eller annen uviss form.

Regjeringen har lenge har visst at CO2-renseprosjektet på Mongstad bare har lyktes med én ting, nemlig å utsette debatten om Norges oljeavhengighet.

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

Den såkalt moderate oljepengebruken betyr i praksis at vi tar inn ytterligere 11 milliarder fra Pensjonsfondet i og gjør oss enda mer avhengig av oljeinntektene. Den økonomiske politikkens tyngste virkemidler er fortsatt rettet mot å sikre at petroleumssektorens forblir Norges ryggrad lengst mulig.

Krever kraftige klimatiltak

Verdenssamfunnet befinner seg i en unntakstilstand. Det er bare en snau måned siden FNs klimapanel la frem en rapport som roper etter kraftige klimatiltak. Innen år 2050 må verdens samlede klimagassutslipp være redusert med enorme 80 % hvis vi skal mulighet til å unngå dramatiske klimakonsekvenser.

Som kjent går det motsatt vei; verdens utslipp øker i voldsom fart. Mens Olje-Norge kverner på påstanden om at vårt internasjonale klimabidrag er uvesentlig, er sannheten at vår olje- og gasseksport og oljefondets investeringer gjør Norge til en stor pådriver for økt global oppvarming.

Paradoksalt nok er norsk økonomi derfor i unntakstilstand. Norge er verdens heldigste land, økonomisk og politisk. Vi har fått en historisk lottogevinst som gir oss handlingsmuligheter andre bare kan drømme om. Spørsmålet er når vi vil begynne å bruke lottogevinsten til mer enn å videreføre status quo.
Politikk er som kjent både å ville, og å omsette det man vil i praksis. En regjerings statsbudsjett er den mest konkrete oppsummeringen av politikken.

Vi har fått en historisk lottogevinst som gir oss handlingsmuligheter andre bare kan drømme om. Spørsmålet er når vi vil begynne å bruke lottogevinsten til mer enn å videreføre status quo.

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

Avtroppende statsminister Stoltenberg var på rett spor da han for noen år siden annonserte sitt «CO2-månelandingsprosjekt». Selve poenget med begrepet «månelanding» er at begrepets opphavsmann president Kennedy slett ikke visste hvordan man skulle komme seg til månen, men han ville dit.

Han satt en tidsfrist og var klar til å ta vanskene og kostnadene som måtte komme. Inspirasjonseffekten var enorm, og USA kom til månen. Stoltenbergs problem var at han var mer opptatt av gasskraft enn av CO2-rensing. Sånt blir det ikke månelanding av.

Les også:

Bærekraftig energiproduksjon

De Grønne har foreslått at regjeringen viser reell endringsvilje gjennom konkrete tiltak som bl.a. klimalov, bærekraftsmandat for pensjonsfondet og storsatsing på Norges mest spennende fornybare ressurs, nemlig vindkraft til havs. Bare i år brukes 70 milliarder kroner på vindkraftanlegg til havs i Europa. Globalt skal det investeres over 1000 milliarder i havvind frem til 2020. Dette er et av mange områder hvor en politisk vilje til månelanding kan åpne enorme muligheter for et bærekraftig norsk næringsliv.

Det vi hadde håpet at Jens Stoltenberg ville gjøre er nå opp til Erna Solberg og Siv Jensen. I Tyskland har konservative Angela Merkel vist at grunnleggende nytenking er mulig. Tysklands "energiwände" er en "månelanding" i gigaklassen: Regjeringen vil basere tysk energiproduksjon og næringsliv på bærekraftig grunnlag.

Merkel aksepterer enorme offentlige kostnader og mange problemer for å nå målet. Dette er politisk endringsvilje i en skala som trengs også i Norge. Derfor legger Miljøpartiet De Grønne frem sitt første alternative statsbudsjett i november. Der vil vi vise hvordan Norge kan ta de første stegene mot fornybarsamfunnet allerede i løpet av 2014.

Les også: