Still krav til gutta!

Det holder ikke å lene seg tilbake og si at gutter må få være gutter.

Gutter i klasserommet

Det er feil medisin at skolen skal tilpasse seg guttene, skriver kronikkforfatterne. I stedet trenger guttene tydeligere beskjed fra lærerne om hva de bør gjøre for å få gode karakterer.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kjønnskampen i dag bærer preg av en maskulin offerrolle, der skolen beskyldes for å favorisere feminine ferdighetstrekk.

Disse holdningene kom senest til uttrykk i NRK Brennpunkts program Kjønnskampen, som ble vist onsdag.

Vi skaper en selvforståelse hos guttene som skoletapere.

Diskrimineres guttene?

I Brennpunkt-programmet slår leder for Stoltenbergutvalget, Camilla Stoltenberg, fast at guttene kommer dårligere ut enn jentene når lærerne skal sette standpunktkarakter, og at karaktersettingenen «kan virke diskriminerende».

Utvalgets utredning av kjønnsforskjeller i skolen (NOU2019:3) viser at gutter i en årrekke har fått svakere standpunktkarakterer enn jenter på 10. trinn. Kun i kroppsøving gjør guttene det best.

Det vises til en doktorgradsavhandling av Ann Margareth Gustavsen fra 2018, som konkluderer med at «høyere lærervurdering av jenters prestasjoner i norsk og matematikk i Norge henger sammen med at jenter har bedre sosiale ferdigheter».

Gustavsen peker i Brennpunkt-programmet på forskning som viser at guttene kjeder seg og lar seg forstyrre mer i skolen, mens jentene er mer disiplinerte og gjør som de skal. Gustavsen hevder at «da er det lettere for lærere å vurdere jentenes produkt litt høyere enn guttene, selv om det faglige produktet er helt likt».

Professor Thomas Nordahl mener i samme program at karakterforskjellene «tyder på at gutter diskrimineres i vurderingsarbeidet i skolen».

Men bør skolen og karaktersettingen tilpasses mer til guttene?

Hva skjer om høye krav til guttene skrotes til fordel for en biologisk «back-to-basic»-tenkning om at «gutter må få være gutter»?

Skroter høye krav

Vi mener det er feil medisin. Forskning har vist hvordan kulturelle uttrykk for maskulinitet kan stå i motsetning til skolens krav. Å være tøff og «pushe grenser» er en atferd som verdsettes og beundres blant mange gutter. Samtidig bryter slik atferd med lærerens forventninger til god oppførsel. Hva skjer om høye krav til guttene skrotes til fordel for en biologisk «back-to-basic»-tenkning om at «gutter må få være gutter»?

Skal skolen tilpasse seg guttene, framfor å forberede de på kravene de vil møte i videre utdanning og arbeidsliv?

Jo mer vi fortsetter å snakke om at skolen ikke er tilpasset gutter, desto mer skaper vi en selvforståelse hos guttene som skoletapere. Det er feil medisin å kreve at skolen skal tilpasse seg guttene. Lærerne bør i stedet bidra til å sosialisere guttene inn i skolen og arbeidslivets forventninger.

Skal skolen tilpasse seg guttene? Framfor å forberede de på kravene de vil møte i utdanning og arbeidsliv?

Tar igjen jentene

Kjønnsforskjellene Stoltenberg og Nordahl peker på, er ikke et nytt fenomen. Helt siden 1930-tallets folkeskole har jenter hatt bedre karakterer enn gutter. I 14–15 års alderen sank jentenes prestasjoner drastisk, guttene tok de igjen og fikk et forsprang som holdt gjennom hele det daværende gymnasiet.

Også i dag ser vi at forskjellene utjevnes gjennom årene i videregående skole.

Stoltenbergutvalget forklarer disse forskjellene på flere måter. Det pekes blant annet på at guttene modnes senere. Likevel preges kjønnsdebatten av diskusjonen om guttene som skoletapere. At guttene er ofre for skolens organiserings- og undervisningsformer.

Gutter er mer prestasjonsorienterte enn jentene.

Tåkelegger

Det trengs mer forskning på hvordan kjønnsforskjeller slår ut på karaktersettingen i norsk skole. Men forskjellene kan ses i sammenheng med forskning ved Universitetet i Agder på de skolepolitiske føringene for lærernes karaktersetting.

I 1960- og 70-årene var lærerne sterkt imot karakter og standardiserte tester. Dette kom senere til uttrykk i læreplaner og vurderingsforskrifter tuftet på en skepsis mot resultat- og målorientering, som har bidratt til å tåkelegge grunnlaget for karaktersettingen.

Evalueringene av 1990-årenes reformer viste at elevene rett og slett ikke forstod hvilke krav skolen stilte til dem, og lærerne forstod ikke hvilke krav de skulle stille til elevene.

Dette kan ses i sammenheng med kjønnsforskjellene, da det er grunn til å tro at guttene kommer dårligere ut i standpunktvurderingen enn jentene dersom elevene ikke forstår kriteriene for lærerens karaktersetting.

Gutter trenger tydeligere beskjed om hva de bør gjøre for å få gode karakterer.

Still samme krav som til jentene

Elevenes resultater er nært forbundet med foreldrenes bakgrunn, og hvordan barna sosialiseres inn i «skolekoden». Guttene trenger trolig mer hjelp til å sosialiseres inn i denne skolekoden enn jenter.

De er mer prestasjonsorienterte enn jentene. Guttene kan derfor ha større behov for tydelige vurderingskriterier for å motiveres i klasserommet. De trenger tydeligere beskjed om hva de bør gjøre for å få gode karakterer.

Framfor å tilpasse skolen til guttene, burde utvalgsleder Camilla Stoltenberg utstede en enklere resept for guttene i skolen: At guttene møtes med like høye forventninger som jentene, og at disse forventningene uttrykkes på en klarere måte, som guttene også forstår.