Hopp til innhold
Kronikk

Stigmatisering hjelper ikke Oslos unge

Å se på ungdommer som problemer tåkelegger for det som bør være kjernen i debatten om Oslo øst.

røde kors grorud

Debatten om ungdomskriminalitet og oppvekstvilkår er ofte fremmedgjørende og sensasjonspreget. Vi må heller fokusere på en god dialog med ungdommene og øke ressursene til uformelle og trygge fritidsklubber, skriver kronikkforfatteren. FOTO: Røde Kors

Oslo Røde Kors har i snart 20 år jobbet for at barn og unge skal få en bedre hverdag i byen vår. Utfordringer i ungdomsmiljøene i hovedstaden er ikke nye. De handler fortsatt om behovet for steder å være og noe meningsfullt å gjøre.

Debatten om ungdomskriminalitet og oppvekstvilkår er ofte sensasjonspreget og stigmatiserende. Vi må skape en god dialog med ungdommene, fokusere på mer langsiktighet i vårt forebyggende ungdomsarbeid og øke ressursene til uformelle og trygge væresteder.

Stigmatisering gjør vondt verre

Medias samlede trykk og politikeres forhastede konklusjoner om «svenske tilstander» i Oslo gir en feilaktig fremstilling av hverdagen og utfordringene til ungdommer flest. Det males et bilde av ungdom og gjenger som farlige elementer, som problemer som må håndteres. Arrangerte bussturer til belastede områder befester ideen om «farlige nabolag». Innvandring og etnisitet pekes på som årsaksfaktorer på en svært uryddig og uheldig måte.

Stigmatiserende retorikk lukker døren for dialog og samarbeid.

Kjære beslutningstakere: Vi kjenner mange av disse ungdommene og vi vet at slik stigmatiserende retorikk lukker døren for dialog og samarbeid. Det gjør ikke noe annet enn å øke avstanden mellom «oss» og «dem». Vold og utagerende adferd er en uttrykksform med underliggende årsaker. Barn og unge som plager andre har ofte konkrete utfordringer selv. Tar vi ikke dette på alvor, kommer vi til kort i våre tiltak.

Tåkelegging

Fokuset på ungdommer som «problemer» tåkelegger for det som bør være kjernen i debatten: Hvordan kan vi tilrettelegge for gode oppvekstmiljøer når kameralinsene og bussturistene forsvinner? Raske og kortvarige tiltak har begrenset verdi, og vi etterlyser en helhetlig og langsiktig politikk som sikrer aktørene på feltet de ressursene det krever å drive godt forebyggende arbeid.

Innvandring og etnisitet pekes på som årsaksfaktorer på en svært uryddig og uheldig måte.

I fjor benyttet over 5500 unge seg av våre fire aktivitetshus for ungdom i Oslo. Dette er et lavterskel gratistilbud der man kan komme for å bare henge ut, spille bordtennis, shuffleboard eller FIFA, få hjelp til lekser og møte venner med trygge voksne frivillige til stede. Et sted som ikke koster penger der det ikke stilles krav til prestasjoner eller aktiv deltakelse.

Det var en stor skuffelse for oss da vi i år ikke mottok midler fra Oslo kommune for våre møteplasser for ungdom – ett av våre aller viktigste forebyggende tiltak i bydeler med store behov.

Vises ikke på statistikken

Kjære politikere: Sørg for langsiktige støtteordninger til frivillige og ideelle aktører som vil drive forebyggende ungdomsarbeid i lokalmiljøet. Vi er flere som har store behov for midler til drift av gode tiltak. Ikke bli fristet til å kutte i midlene når et tiltak fungerer. Det tar tid å bygge opp gode forebyggende tiltak og væresteder.

Ikke bli fristet til å kutte i midlene når et tiltak fungerer.

Det er vanskelig å måle effekten av det forebyggende arbeidet, for, som Natteravnene så godt har formulert det tidligere, det handler nettopp om det som ikke skjedde, skjebnene som tok en positiv vending, en voldsepisode som ikke fant sted, et karakterkort som ble bedre enn forventet. Men prisen ungdommene og vi som samfunn betaler for å ignorere dette forebyggende arbeidet blir fort så altfor mye større.

Går i sirkel

Noen ganger virker det som om historien gjentar seg selv. Da Oslo Røde Kors startet sitt arbeid med ungdom i Groruddalen i 2001 var det fordi vi så økende utfordringer knyttet til ungdomsmiljøene der, blant annet som følge av nedlagte fritidsklubber. Den gang som nå gjorde ikke kommunen nok og Røde Kors ville legge til rette for frivillige bidrag der det offentlige kom til kort. Nå, nesten tjue år senere er behovet for tilstedeværelse minst like stort som det var da. La oss slutte med stigmatiserende karakteristikker og heller jobbe for å få til gode forebyggende tiltak sammen.

Følg NRK Debatt på Facebook