NRK Meny
Replikk

Stigmatisering av IKT-spesialister

I verdens mest globale bransje, der Norge er avhengig av å være del av internasjonal teknologiutvikling, er lukkede grenser og «selvberging» verken mulig eller ønskelig.

Kontorlandskap datamaskiner

«Norge styrer mot kritisk kompetansemangel. I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. I OECD-sammenligninger kommer Norge dårlig ut i realfag, og vi utdanner langt færre IKT-spesialister enn det vil være behov for», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Colourbox

Gjennom denne våren og sommeren har NRK hatt en rekke artikler og innslag om «sosial dumping» i IKT-næringen. Sist ut er leder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet, som i en Ytring 8. juli etterlyser hardere straffer for selskaper som bryter regelverket.

Abelia, NHOs forening for teknologi- og kunnskapsbedrifter, organiserer både nasjonale og internasjonale teknologiselskaper. Flere indiske selskaper er blant våre medlemmer. De har alle tariffavtaler og er underlagt nøyaktig samme lover og regler som andre norske bedrifter.

Mange utenlandske selskaper med aktivitet i Norge bruker tid på å tilpasse seg norsk regelverk. Vi erfarer at spesielt de indiske selskapene har vært svært raske og offensive, organisert seg, og vært pådrivere for å sikre at driften både er forsvarlig og følger alle norske lover og regler.

Setter man vannsprederen nær nok stuevinduet, vil det alltid se ut som om det regner.

Smal etterforskning

De enkeltstående historiene om fryktkultur og ulovlige arbeidstider blant utenlandske IKT-ansatte i Norge som NRK og EL og IT Forbundet forteller er sikkert riktige. Dessverre er det heller ikke vanskelig å finne norske, svenske, britiske, polske, spanske og amerikanske arbeidstakere som opplever sin arbeidssituasjon som vanskelig. Setter man vannsprederen nær nok stuevinduet, vil det alltid se ut som om det regner. Derfor skal man være forsiktig med en slags smal etterforskning der det først og fremst er mediets tyngde som gir resultatene legitimitet.

La meg understreke dette: Å forhindre sosial dumping er både et arbeidsgiver- og myndighetsansvar. Det er totalt uakseptabelt om arbeidstakere i Norge jobber mer enn arbeidsmiljøloven tillater, uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. Her er vi helt på linje med EL og IT Forbundet, og vi er ikke nødvendigvis uenige i tiltakene de foreslår.

Vi er samtidig glade for at forbundet ønsker internasjonal arbeidskraft velkommen. I verdens mest globale bransje, der Norge er avhengig av å være del av internasjonal teknologiutvikling, er lukkede grenser og «selvberging» verken mulig eller ønskelig.

Det er totalt uakseptabelt om arbeidstakere i Norge jobber mer enn arbeidsmiljøloven tillater.

Kritisk kompetansemangel

Måten NRK omtaler «inderne» på, tegner et bilde av samspillet mellom norsk og internasjonal IKT-næring som vi ikke kjenner oss igjen i. Dette har vi formidlet til NRK i flere omganger, men det har vært begrenset interesse for å høre på eller videreformidle det større bildet.

Årsaken til at norske og internasjonale selskaper henter arbeidskraft utenfra er ikke at de ønsker å utnytte billig arbeidskraft. Det handler om behov for spisskompetanse og kapasitet – og om manglende tilgang på slik kompetanse i Norge. En rapport DAMVAD gjorde på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014 viser at Norge styrer mot kritisk kompetansemangel. I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030.

Det er lite som tyder på at vi har tatt dette innover oss. Til tross for store behov og rekordhøy søkning til IKT-fag, er økningen i nye IKT-studieplasser svært beskjeden. I OECD-sammenligninger kommer Norge dårlig ut i realfag, og vi utdanner langt færre IKT-spesialister enn det vil være behov for.

Målet må ikke være å holde utlendinger ute, men å sikre at norske bedrifter kan delta i internasjonal konkurranse – også om oppdrag i utlandet.

Stigmatiserende

Behovet er stort. Målet må ikke være å holde utlendinger ute, men å sikre at norske bedrifter kan delta i internasjonal konkurranse – også om oppdrag i utlandet. Store norske eksportsuksesser som Telenor og Opera viser at vi er avhengige av både tilgang på spesialister i hjemlandet og av å være en del av et internasjonalt kompetansemarked. Digitaliseringen av stadig flere samfunnsområder understreker hvor sårbare vi er.

Ved siden av svak offentlig digitalisering, er manglende IKT-kompetanse den klart største trusselen for omstilling og produktivitet i Norge. Det er både feil og stigmatiserende å peke på indiske IKT-spesialister som årsaken til utfordringene, noe NRK nokså uelegant gjør med sine gjentatte illustrasjonsbilder fra Bangalore.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook