Nå er det nok tut og kjør på gult nivå. Vi må få slutt på at skolene stadig må «snu seg rundt». Løsningen er å innføre sterkt og godt smittevern i skolene.
Lange perioder med hjemmeskole er unødvendig. Skolene må skaffe seg nødvendig tilleggsareal, utstyr og bemanning.
Staten må sørge for tilstrekkelig finansiering til at alle elever får et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring også under pandemien.
Jeg har vært matematikklærer i videregående skole, og i min jobb ved Institutt for lærerutdanning på NTNU har jeg besøkt svært mange ungdomsskoler og videregående skoler rundt om i hele Norge.
Skolene er forskjellige, de er små og store, gamle og nye. Men ingen skoler er planlagt eller bygd med tanke på en-meters-regelen. Skolene er for trange til at det er praktisk mulig å ivareta nødvendig smittevern med alle elevene til stede.
Ta ressursene i bruk
Det mangler ikke tilgjengelige lokaler som kan brukes til undervisning. I Trondheim har vi for eksempel mange store konferansehotell, og jeg antar at disse har ledig kapasitet en stund framover.
Kanskje kan utleie til skolene bidra til at noen av dem som går permittert, kan få komme tilbake på jobb.
Konferansehotellene har allerede det meste av teknisk infrastruktur, og de vil kunne rigges klare til undervisning i løpet av få dager.
Vi kan også ta i bruk idrettshaller, klubbhus, menighetssaler og andre forsamlingshus.
Mange lokaler eies av kommunene, og disse ligger ofte i skolenes nærmiljø. Det er helt meningsløst at egnede lokaler står tomme mens elevene må sitte hjemme fordi skolebygningen er for trang.
Nye løsninger finnes
Regjeringen har lovet at de vil kompensere kommunene for ekstraordinære koronautgifter. Kunnskapsminister Guri Melby sier at det ikke skal stå på ressursene.
Dersom det må leies lokaler for å sikre bedre plass, så skal man gjøre det. Må det lages avtaler om skoleskyss utenom det vanlige, så skal man gjøre det. Må det hentes inn ekstra personalressurser, så skal man gjøre det.
Selv om de offentlige skolene i Norge eies og drives av kommuner og fylkeskommuner, har vi sterk nasjonal styring av skolene.
Norske skoler er vanligvis flinke til å gjøre som de får beskjed om av nasjonale myndigheter.
Har ikke skolene fått med seg beskjeden fra kunnskapsministeren? Har beskjeden vært utydelig? Kommer den for seint? Har kommunene og fylkeskommunene brukt opp koronapengene på noe annet? Trenger de mer penger?
Dette blir langvarig
Vi må leve med dette viruset langt inn i neste skoleår. Kanskje enda lenger. Derfor må vi innrette driften av skolene våre slik at elevene og lærerne får en mest mulig forutsigbar og stabil skolehverdag resten av pandemien.
Korte nedstenginger og delvis hjemmeskole er akseptabelt i en akutt situasjon, men skoleeierne har nå hatt nesten et år til å tilpasse seg situasjonen.
Skolene må endre sin drift og organisering slik at de kan holde åpent over tid. Det er kun mulig i kombinasjon med sterkt og godt smittevern.
Skolemiljøet skal ivareta både helse, trivsel og læring. Opplæringsloven (§ 9 A) åpner ikke for at man kan velge det ene på bekostning av det andre.
Dette kan ikke løses uten at kommuner og fylkeskommuner får økte utgifter til lønn, utstyr og leie av alternative lokaler.
Det holder ikke med noen flasker Antibac og en gul tape på gulvet i kantina.
Trafikklysmodellen fungerer dårlig
I videregående skole ser vi at svært mange elever og lærere må gå i karantene når noen på skolen blir smittet mens skolen er på gult nivå.
Elevene veksler mellom ulike undervisningsgrupper flere ganger hver dag, og det er ikke uvanlig at en lærer underviser flere enn 150 elever i løpet av en uke.
En slik organisering av fag og timeplaner gjør det nærmest umulig å dele elever og lærere inn i små kohorter.
Med godt teknisk utstyr, lokaler som er store nok og gode arbeidsplasser til elevene, kan dette løses. Deler av opplæringa kan for eksempel foregår digitalt i små grupper på skolen.
Jeg er helt sikker på at skolene selv klarer å finne gode pedagogiske løsninger til beste for sine elever.
La skolene finne løsningene
Norske lærere, skoleledere og kommuner er eksperter på å drive skole. Det gjør de med knappe ressurser og i henhold til gjeldende lover, læreplaner og fag- og timefordeling.
Helsedirektoratet og FHI gir helsefaglige råd, og de er opptatt av at tiltakene skal være minst mulig inngripende og vare så kort tid som mulig.
Men helsefaginstansene har ikke kompetanse på skole og opplæring. De ser ut til å mangle en grunnleggende forståelse av at det å drive en god skole er litt som å styre en supertanker.
Skolene makter ikke å gi elevene fullgod opplæring når de må veksle mellom tut og kjør på gult nivå den ene uka, og full stopp på rødt nivå den andre.
Skolene trenger hjelp og ressurser til å etablere et sterkt smittevern som fungerer godt over tid.
Da kan de organisere driften sin slik at det ikke blir nødvendig å endre kurs hver gang smittesituasjonen endrer seg eller Camilla Stoltenberg blir bekymret.
Forutsigbarhet og åpne skoler er viktig for elevenes læring, og det har stor praktisk betydning for folks hverdagsliv.
Elever, lærere og foreldre er grundig lei av dårlig smittevern, karantene og hjemmeskole!
