NRK Meny
Replikk

Statsborgerskap og rettssikkerhet

Det er behov for å kreve domstolsbehandling for å styrke rettssikkerheten i saker om tilbakekallelse av statsborgerskap.

Debatten om statsborgerskap

Statsborgerskap er et grunnlag for mange andre retter, og å miste statsborgerskapet likner på en straff. Det bør derfor bare kunne skje gjennom domstolsbehandling, skriver Knut Arild Hareide. Her møter Krf-lederen Mazyar Keshvari fra Frp i «Debatten» i NRK, der denne saken var tema den 19. januar. I midten programleder Ingunn Solheim.

Er det behov for å kreve domstolsbehandling for å styrke rettssikkerheten i saker om tilbakekallelse av statsborgerskap? Debatten går høyt i sosiale medier og i kommentarfeltene for tiden. Så også på NRK Ytring, hvor blant annet nemndleder i Utlendingsnemnda (UNE) Johan Berg diskuterer noen av premissene for debatten i en kronikk torsdag 26. januar i år.

I og med at mitt og KrFs engasjement i saken nevnes, vil jeg gjerne utdype KrFs syn.

Stoler på forvaltningen

Først vil jeg slå fast, som jeg også gjorde i Debatten på NRK, at det ligger ingen mistillit til utlendingsforvaltningen bak KrFs støtte til at tilbakekallelse av statsborgerskap skal skje ved en dom i en norsk domstol. Vi er overbevist om at de mange dyktige fagfolkene i Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE gjør en grundig vurdering og tar disse sakene på største alvor.

Domstolsbehandling vil utvilsomt styrke rettsikkerheten.

Likevel mener KrF at det er på sin plass å kreve dom for å frata statsborgerskap. Statsborgerskap er på en måte grunnlaget for alle andre retter. Uten statsborgerskap kan du ikke arbeide, du mister dine demokratiske rettigheter og du kan ikke reise inn og ut av landet.

En slik alvorlig og oftest livsvarig inngripen er en straffelignende reaksjon, og bør etter KrFs mening foretas gjennom domstolsbehandling.

Trygger rettssikkerheten

Domstolsbehandling vil utvilsomt styrke rettssikkerheten gjennom sin muntlighet, uavhengighet, kontradiksjon og adgang til å føre bevis direkte.

Det er blitt påpekt at det allerede er anledning til å fremme slike saker for domstolene. Det er riktig. Problemet er bare at slik systemet er i dag vil det bare være de mest ressurssterke som vil kunne ta saken inn i rettssystemet, da man må finansiere dette selv. I flere av de sakene der tilbakekallelsessaker er fremmet for domstolene har den det gjelder måtte selge eller pantsette huset for å finansiere rettergangen.

KrF mener statsborgerskap skal henge høyt, og det er også svært høye krav i lovgivningen for å få statsborgerskap. Dette bør korrespondere med at det ikke skal kunne tilbakekalles gjennom et enkeltvedtak i forvaltningen, men kun gjennom dom.

Foreldelsesfrist

Noe av det som har virket mest urimelig med de enkeltsakene som har vært beskrevet i media den siste tiden er at sakene kommer opp så lenge etter at personen har ankommet Norge.

Det virker ikke rettferdig at menneskehandel og grovt bedrageri behandles mildere enn asyljuks.

Selv alvorlige forbrytelser vil i dag foreldes etter et visst antall år, som står i forhold til sakens alvorlighetsgrad. En viktig grunn til det er at bevisene svekkes over tid. Bare de alvorligste forbrytelser, som terrorhandlinger og seksuelt misbruk av barn blir ikke foreldet. Det virker ikke rettferdig at menneskehandel og grovt bedrageri behandles mildere enn asyljuks.

Derfor fremmer KrF et forslag om å utrede en foreldelsesfrist, som etter et gitt tidsrom avskjærer anledningen til å tilbakekalle et statsborgerskap.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook