NRK Meny
Kronikk

Statoils penger i skitne hender?

Det norske folk må være trygge på at vårt eget oljeselskap ikke fratar fattige mennesker den samme råderetten over deres olje som vi har over vår.

ANGOLA

Angola er en av Afrikas største oljeprodusenter, og Statoil betaler mer i skatt til landet enn Norge gir i bistand til hele Afrika til sammen. Men ikke alle får delta i oljeeventyret. Her ser vi en kvinne samle søppel på en søppelfylling, der hun bor, utenfor hovedstaden Luanda.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA / AFP

Nylig utpekte magasinet Forbes den angolanske presidentens datter, Isabell Dos Santos, til Afrikas første kvinnelige dollarmilliardær. Hvordan har hun blitt så rik? Utviklingsminister Heikki Holmås har gjentatte ganger krevd svar på det samme. Kirkens Nødhjelp frykter at den norske regjeringens eget oljeselskap, Statoil, kan ha bidratt.

Statseide Statoil betaler milliarder i skatt til udemokratiske regimer som Angola. Samtidig har den norske regjeringen varslet at den ikke vil gi stat-til-stat-bistand til land som ikke har en positiv demokratiutvikling, av frykt for at pengene ikke skal komme befolkningen til gode. En ny rapport fra Kirkens Nødhjelp viser at Statoil ikke kan garantere at pengene de har betalt i skatt i utlandet ikke har havnet i feil lommer. Kan vi kreve det av dem?

Korrupsjon eller utvikling?

Statoils engasjement i Angola er selskapets største i utlandet. Statoil betaler mer i skatt til Angola enn Norge gir i bistand til hele det afrikanske kontinentet til sammen. Angola er en av Afrikas største oljeprodusenter, og en av Afrikas raskest voksende økonomier. Samtidig lever 60 prosent på mindre enn to dollar dagen. Forskjellene er enorme. Transparency International rangerer Angola som nummer 157 av 174 land på korrupsjonsskalaen, og Freedom House beskriver Angola med rette som et bare delvis fritt land.

Statoil betaler mer i skatt til Angola enn Norge gir i bistand til hele det afrikanske kontinentet til sammen.

Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

I perioden 2007 til 2012 betalte Statoil 23 milliarder dollar i skatt til Angola. I samme periode viser Det internasjonale pengefondet (IMF) at det statlige oljeselskapet SONANGOL, som mottar store deler av skatteinntektene fra Statoil, ikke kan gjør rede for hvor det har blitt av hele 32 milliarder dollar.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Befolkningens eiendom

På samme måte som i Norge, hører naturressursene i fattige land til landets egen befolkning. Norske myndigheter og politikere er stolte av den norske modellen, hvor oljeselskapene betaler hele 78 prosent skatt til staten. Oljen er vår felles rikdom. Norge har til og med iverksatt et eget utviklingsprogram, Olje for utvikling, for å bistå utviklingsland i å forvalte oljeressursene slik at de går til egen befolkning.

Rapporten peker på mange ulike dilemmaer knyttet til korrupsjon og mangel på åpenhet. Blant annet viser den at korrupsjon og mangel på åpenhet gjør det høyst usikkert om profitten fra petroleumssektoren kommer befolkningen til gode, og hvor inntektene havner. Vi kan ikke utelukke at vi er delaktige i et ran av fattige menneskers ressurser.

Vi kan ikke utelukke at vi er delaktige i et ran av fattige menneskers ressurser.

Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp mener derfor at regjeringen må nedsette en kommisjon som gjennomgår og lager anbefalinger for statlige eller halvstatlige selskapers utenlandske tilstedeværelse. I autoritære og korrupte regimer hvor det skjer omfattende brudd på menneskerettigheter må det i tillegg settes særlig strenge krav til samfunnsansvar og åpenhet for at tilstedeværelsen skal kunne legitimeres. Det norske folk må være trygge på at vårt eget oljeselskap ikke fratar fattige mennesker den samme råderetten over deres olje som vi har over vår.

Afrika trenger investeringer

Verden trenger 600 millioner nye arbeidsplasser innen 2030 bare for å opprettholde dagens arbeidsledighetsnivå. Norske investeringer og norsk næringsliv kan bidra til å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i Afrika. Nøkkelen til utvikling ligger ikke bare i tradisjonelle bistandspenger, men også i rettferdig handel, investeringer og et næringsliv som bidrar til utvikling. Dette skjer ikke automatisk. Skal Statoil og andre norske selskaper bidra til utvikling trengs det derimot et sterkere fokus på selskapenes utviklingseffekt.

Det norske folk må være trygge på at vårt eget oljeselskap ikke fratar fattige mennesker den samme råderetten over deres olje som vi har over vår.

Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Statoil rapporterer utgifter, inntekter og skattebidrag i såkalt land-for-land-rapportering, og følger vertslandene lover og regler. Det er vel og bra. Men respekt for nasjonalt lov- og regelverk er ingen målestokk på samfunnsansvar. Det er en målestokk på hvorvidt et selskap er kriminelt eller ikke. Statoils arbeid med samfunnsansvar kan styrkes betydelig.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Naturressurser

Tilgang på naturressurser som olje og gass er i utgangspunktet en mulighet til vekst og utvikling for fattige land, som kan løfte tusener av mennesker ut av fattigdom. Dessverre har tilgangen på naturressurser i mange land heller vist seg å være en forbannelse til fattigdom enn en mulighet til utvikling.

I den helt nye stortingsmeldingen «Dele for å skape» skriver regjeringen at den «vil [..] sikre at naturressursene forvaltes godt og utvinnes på en sikker måtes slik at mennesker og miljø ikke kommer til skade og at inntektene brukes til beste for hele befolkningen». Et av de viktigste grepene er å sikre at overskuddet fra naturresursene forblir i landet, og ikke forsvinner ut med internasjonale selskaper. Nå er det på tide å forsikre seg om at vårt eget oljeselskap ikke er en del av dette problemet, men heller bidrar til utvikling og vekst.