Stipendiat i samfunnsgeografi Yngve Heiret trekker i en Ytring på NRK.no i forrige uke en parallell mellom Fosen-aktivistenes fredelige demonstrasjoner utenfor departementer og Stortinget i Norge, og en hendelse ved vårt vannkraftprosjekt Los Lagos i Chile den 23. februar.
En helt grunnleggende forskjell er at hendelsen ved Los Lagos var et planlagt, voldelig angrep. Et titalls maskerte personer, bevæpnet med stokker, stein og slynger brøt seg inn gjennom hovedporten til anleggsområdet, truet de to ubevæpnede sikkerhetsvaktene, ramponerte vaktbua og annen infrastruktur, før de satte fyr på deler av dette. Samtidig stilte noen personer seg opp med bannere mot prosjektet og lot seg fotografere som fredelige demonstranter ved porten til vårt anlegg.
Etter noen minutter ankom fire politifolk til stedet innefra vårt prosjektområde og forsøkte å spre demonstrantene og angriperne med hjelp av tåregass. En politibil med ytterligere fire politifolk kom etter hvert til stedet fra utsiden, og deltok i arbeidet med å spre angriperne og demonstrantene.
Hendelsen etterforskes nå av chilensk politi, for å finne fakta om alle sider av hendelsen, inkludert om det faktisk ble skutt mot personer og med hva slags type ammunisjon.
Politistyrken Carabineras de Chile er en helt uavhengig organisasjon fra Statkraft, og deres tilstedeværelse i Los Lagos-prosjektområdet er et resultat av et beskyttelsestiltak beordret av chilenske domstoler. Tiltaket er et svar på de mer enn 15 voldshandlingene som har funnet sted mot prosjektet til dags dato, og som omfatter alt fra aggressive demonstrasjoner til ildspåsettelse av transportkjøretøy for personell.
All kraftutbygging, også fra fornybare energikilder, har konsekvenser. For Statkraft er det alltid viktig å lytte til lokale interesser, enten det knytter seg til natur, urfolksrettigheter eller andre forhold.
I området rundt Pilmaiquén-elven er det mer enn 20 urfolkssamfunn med historiske røtter i området. Statkraft har opprettholdt en løpende dialog med disse samfunnene. Det understrekes av de mer enn 400 møtene som er avholdt med lokalsamfunn og organisasjoner i området til dags dato.
Motstanden mot prosjektet og Statkrafts tilstedeværelse i Pilmaiquén-elven ledes av to grupper, som i stor grad består av mennesker som ikke er fra området. Gruppene ble opprettet i 2011 og 2015.
Det er bare ni urfolkssamfunn i nærheten av Los Lagos-prosjektet, og Statkraft har hatt løpende dialog og samarbeid med syv av dem. Sammen har vi hatt en arbeidsgruppe for å ta opp og diskutere ulike saker av interesse. Dette samarbeidet har delvis vært utløsende for de aggressive handlingene fra de to gruppene som motsetter seg prosjektet.
I motsetning til hva Heiret hevder, er fornybare energiprosjekter svært kapitalkrevende. De er samtidig langsiktige investeringer som direkte og indirekte bidrar til viktige inntekter og jobber lokalt.
85 prosent av den totale investeringen i Los Lagos-anlegget blir værende i Chile. Det omfatter hele kontraktsverdien for byggearbeidene, inkludert varer, tjenester, overnatting, materialer og så videre. Av dette igjen blir mer enn 30 prosent værende igjen i området rundt Los Lagos. Dette fremmer lokal økonomi og utvikling.
Statkrafts tilstedeværelse i Chile har blitt verdsatt av så vel næringslivet og myndighetene som berørte lokalsamfunn.
Måten Statkraft gjennomfører sine prosjekter på, basert på høye, internasjonalt anerkjente standarder og respekt for menneskerettigheter, har skapt viktige presedenser i Chile for involvering, håndtering av konsultasjoner og klager og samarbeid lokalt. Denne løpende dialogen med urbefolkningen i området var også utslagsgivende for vår beslutning om å droppe vannkraftprosjektet Osorno nedstrøms Los Lagos.
Chile er som alle andre land truet av globale klimaendringer. Statkrafts aktiviteter innen vann-, vind- og solkraft bidrar til en helt nødvendig energiomstilling i landet – bort fra fossil kraftproduksjon og over til utslippsfri, fornybar kraft.
LES KRONIKKEN:
